Metal Gear Solid 3 har omtrent fått legendarisk status lenge før spillet i det hele tatt nådde butikkene. Vi husker fremdeles de mystiske trailerne fra E3 for noen år tilbake der helten Snake spiste slanger i jungelomgivelser og så veldig dramatisk ut. Vi skjønte ingenting, men ble imponert – og ventet i spenning.

Og plutselig sitter vi her og setter MGS3-disken i vår PlayStation 2. Er dette spillet som kommer til å forandre vår verden og endre vårt syn på spilldesign?

Politisk krise

Men tilbake til begynnelsen. MGS3 er en prequel til de tidligere Metal Gear-spillene. Det hele foregår på 60-taller, kort tid etter Kuba-krisen som nesten utløste en atomkrig. Spenningen er stor mellom supermaktene, og den kalde krigen raser for fullt. Og vi befinner oss midt oppi det hele, nærmere bestemt i et amerikansk fly på vei mot Sovjetunionen, med oppdrag om å hoppe ned og redde ut en viktig forsker. Etter en lang introsekvens er spillet i gang. Eller?

De første timene av MGS3 består for det meste av flotte, men svært lange filmklipp og samtaler med dine kolleger over radioen. Disse avbruddene fra spillingen har alltid vært merkevaren til serien – men det er heldigvis ikke så ille som i Metal Gear Solid 2. Vi blir spart for kvasifilosofiske monologer som det forrige spillet er så beryktet for, men likevel krever MGS3 en del tålmodighet hvis du vil få med deg alle nyansene av bakgrunnshistorien. Etter en tre timers tid tar det seg opp, og spillingen kommer i fokus.