Når vi surfer på Internett hentes det forskjellige typer mer eller mindre rå data som så blir satt sammen til en lesbar nettside. Denne jobben gjøres av nettleseren, som forholder seg til et knippe standarder for hvordan disse rådataene skal behandles.

Som de fleste har fått med seg finnes det flere nettlesere, og ikke alle fungerer helt likt. Forskjellene kan være små og rent visuelle/estetiske i form av forskjellig bredde på tegn og dermed en annen orddeling. Mer alvorlig blir det når det er funksjonelle forskjeller slik at hele eller mye av innholdet ikke kan vises.

Opprinnelig var kodespråket for nettsider (HTML) svært enkelt, og nettsidene var tilsvarende enkle i utformingen.

Etter hvert som Internett ble en dominerende platform for publisering av kommersielt innhold oppstod ønsket om en strengere kontroll av utformingen av sidene, slik alle andre profilerte publikasjoner har sitt eget design og layout.

Mange nye nettleser-teknikker har derfor kommet til og etablert seg som standarder, enten offisielle eller de facto på grunn av stor utbredelse.

Gir liv til sidene

Flash er en av disse, som ble utviklet av Macromedia som så ble kjøpt opp av Adobe. Flash er et verktøy for utviklere av nettsider, som gjør det mulig å kjøre animasjoner, lyd, video og mye annet i nettleseren, drevet av maskinen den kjører på. Kravet til maskinkraft hos brukeren har dermed økt, i tillegg til mengden data som må lastes ned for å vise nettsiden.