Musikk er overalt, mange er avhengige av den, man hater og elsker. Musikk har blitt en akustisk innreding i livet, i vår kultur, det blir fattig og kjedelig uten.

Grunnen til at dette i det hele tatt har blitt mulig er oppfinnelsen av musikkmaskinene. Når musikken ble løsrevet fra spillende musikere skjedde det noe som har utviklet seg til et utrolig mangfold og bred spreding av musikk til alle lag av folket. Du trenger ikke lenger være fyrste for å høre musikken du ønsket når du ville, slik det var på Mozarts tid.

I samme slengen har det blitt en enorm inflasjon i musikken. De som laster den ned fra pirater insisterer på at prisen - og dermed verdien - er null, selv om de selv ønsker å ha så mye som mulig av den. At dette i det hele tatt er mulig skyldes at andre betaler for at den skal eksistere, heldigvis kan det se ut som om disse er i flertall og at vi bare er i en overgangsfase mellom gamle og nye forretnings- og distribusjonsmodeller. De som har litt vett i skolten skjønner jo at det tar litt tid å forandre verden, å bygge ned den gamle modellen samtidig som markedet modnes for den nye modellen er ikke gjort på en dag, det involverer tross alt livene til millioner av mennesker og like mange arbeidsplasser.