Vi har testet trådløst nett helt siden det dukket opp, og mange signaler har blitt sendt ut i eteren siden 1999. Til tider har vi oppnådd imponerende hastigheter, men etter som utbredelsen har blitt stadig større har kampen om båndbredde ført til at ytelsen har gått vesentlig ned.

Årsaken til dette er at de mest populære løsningene bruker det samme frekvensområdet, fordelt rundt 2,4 GHz. Både 802.11b, 802.11g og 802.11n ligger her, dessuten må de dele med Bluetooth, mikrobølgeovner og alt mulig annet - dette er et vidåpent frekvensområde.

Teknikken har blitt så bra at ingen ting sperrer totalt for hverandre, det er bygget inn en viss "høflighet" i systemene, slik at alle slipper til etter hvert. Men hastighet og stabilitet i overføringene lider under dette.

5 GHz - en ekstra fil

En annen variant av trådløst nett som har fått liten utbredelse var 802.11a. Den sender på 5 GHz og har flere kanaler, og ble tatt i bruk først og fremst i større bedriftsinterne løsninger. Du finner svært få trådløse nett av denne typen på kaféer og hoteller, og de er vanligvis ikke støttet i innebygd maskinvare i bærbare PC-er.