For et par måneder siden lanserte Nikon en god håndfull nye kamera. Den billigste serien, L-serien, fikk tre nye tilskudd L2, L3 og L4, og vi testet sistnevnte for en måneds tid siden. Vi lot oss imponere av den gode bildekvaliteten til et såpass billig kamera å være, og i skrivende stund får du tak i CoolPix L4 for drøye tolv hundre kroner. Det er et særdeles godt kjøp.
Lillebror ypper
CoolPix L2, derimot, koster drøye to tusen kroner og må derfor innfinne seg i å bli målt mot mer potente utfordrere. Den største forskjellen er at kameraet tar bilder med seks megapiksler i stedet for fire for L4, men sensorstørrelsen er allikevel den samme (1/2,5). Oppsiktsvekkende er det også visse ting på minstemann som er bedre her er en tabell over de mest vesentlige forskjellene:
Vi ser at objektivet som sitter i det billigste kameraet faktisk er mer lyssterkt enn det er for CoolPix L2, og det kan også ta makrobilder på kortere avstand. I tillegg har det høyere oppløsning på LCD-skjermen. L4 mangler dog både seriefotografering og lyd på filmopptak, og er også litt kortere og tykkere enn sin storebror.
Ellers er kameraene ganske like, både av utseende og i bruk. Nikon CoolPix L2 er et kamera som sitter godt i hånda, mye takket være det ergonomisk utformede grepet på høyre side. Objektivet går helt inn i kameraet når det ikke er i bruk, og det er raskere ut av startgropa enn lillebroren. Som nevnt er det ikke spesielt lyssterkt med sine f/3.2 og f/5.3 som største blender på henholdsvis vidvinkel og tele, og zoomområdet er 38-116mm et ganske standard zoomområde for kompaktkameraer.
På baksiden finner vi nøyaktig det samme knappeutvalget som på lillebroren. Et navigasjons-hjul med fire piltaster og en OK-knapp, en menyknapp, en knapp for sletting og en for avspilling. I tillegg finnes det en velfungerende horisontal kontroll for zooming ut og inn, og en skyvebryter for å bytte mellom stillbilder, videoopptak og forhåndsprogrammer. En snedig detalj med forhåndprogrammene er at du for noen av dem får utvidet hjelp for eksempel kan du velge portrett og deretter angi at personen vil befinne seg til høyre i bildet, så sørger kameraet for å fokusere riktig så lenge du plasserer personen sånn cirka i omrisset som vises på skjermen. Du kan også få tips til komposisjonen når du tar landskapsbilder.
Vi må si oss litt skuffet over skjermen; spesielt siden den har lavere oppløsning enn lillebroren. Den har riktignok en utrolig høy oppdateringsfrekvens, som vi også så hos CoolPix S5, men har et blåstikk som gjør at bildene ikke ser så fine ut når de vises på kameraet. Heldigvis ser de langt bedre ut når de vises på skjermen, som vi kommer tilbake til litt lenger ned.
Nikon har valgt å gjøre det enkelt med L-serien, men det er noen funksjoner vi savner når kameraet tross alt koster et par tusenlapper. Vi savner spesielt blender-/lukkerprioriterte bilder og skulle gjerne hatt mulighet for manuell fokusering. Det er også et par andre småting som mangler, som for eksempel justering av ISO-tall.
Kameraet har allikevel noen avanserte funksjoner, som finnes i nært sagt alle de nye Nikonkameraene. Blant høyedpunktene er BSS (Best shot selector, som automatisk sørger for å beholde kun det beste bildet når du tar seriefotografi) og ansiktsprioritert autofokus, som vi lagde en aldri så liten demonstrasjon av da vi omtalte CoolPix S5. En ting vi også liker godt med CoolPix L2 er at du får beskjed dersom bildet har blitt uklart, basert på din skjelving og lukkertiden som er brukt.
Kameraet har også såkalt D-lighting som fungerer ved at mørke partier i bildet blir lysnet opp for å forsterke detaljene. Eksempel på dette ser du under, der bildet til venstre er påført D-lighting.
Bildekvalitet
Heldigvis fungerer automatikken veldig godt, og blåstikket som synes på LCD-skjermen er borte når vi får bildene over på PCen. Som nevnt er det ikke mulig manuelt å overstyre følsomheten, og som regel lander kameraet på en følsomhet mellom 50 og 100, med noen få unntak der den bikker opp mot 200. Bildet under er et utsnitt i 100% størrelse der automatikken har brukt ISO 187, og selv om det kan sees noe støy, er det fortsatt ikke så ille som noen av konkurrentene.
Blitsen er plassert et godt stykke fra objektivet, og kombinert med dobbelblits blir forekomsten av røde øyne er derfor svært liten. Vi skulle imidlertid gjerne ha sett at lyset fra blitsen ble litt mer balansert utover i rommet, og innendørsbilder får i stor grad mørk bakgrunn og lyse frontfigurer.
Utendørs er vi veldig fornøyde graden av kromatisk feilbrytning er så liten at den knapt er synlig, og farge og hvitbalanse er nær perfekt; nesten uten noen antydninger til fargestikk i noen retning. Vi lar oss også imponere av den gode dynamikken i bildene et testbilde av et blomsterutsalg på gata i Oslo gir oss gode detaljer både i lyse og mørke partier av bildet, og bildets lyseste og mørkeste punkt er begge svært nærme helt hvitt og helt sort.
Ytelse
Vi har gjort våre vanlige ytelsestester og summerer opp i følgende tabell:
Vi setter spesielt pris på en utløserforsinkelse lik null. At to blitsbilder går noe tregere enn hos L4 har sikkert sammeheng med at det er større filer som lagres i L2-kameraet. Som vi ser gjør kameraet det ganske bra i forhold til seriefotografering, med 12 bilder på 10 sekunder, som er blant det bedre vi har testet i det siste når det gjelder lommekameraer.
Legg forresten merke til at L4 ikke klarte tele-testen vår fokusering på full tele på cirka tre meters avstand i normal innendørsbelysning. Vi pleier å kjøre testene inspirert av hoppdommere fem ganger, og der raskeste og tregeste måling strykes for deretter å ta gjennomsnittet av de tre siste. L4 klarte ikke å treffe fokus mer enn én av fem ganger.
Konklusjon
Det er ikke til å stikke under en stol at vi hadde håpet at forskjellene skulle være større fra L4 til L2. Prisforskjellen er såpass stor som 60%, men L2 har ingen store ting ved seg annet enn at det tar bilder med seks megapikslers oppløsning i stedet for fire. Faktisk blir du nødt til å ta til takke med en litt dårligere LCD-skjerm også, i tillegg til at objektivet er mer lyssvakt enn hos lillebroren.
Når det er sagt, er L2 slett ikke noe dårlig kamera, og få, om noen, kameraer i to tusen kroners-klassen klarer å levere så gode bilder med seks megapikslers oppløsning som dette kameraet. Vi skulle allikevel ønske at kameraet hadde hatt litt bedre ytelse/autofokus og litt flere funksjoner, eller en skikkelig killer feature eller to som ville ha gjort at det stakk seg ut fra mengden. Men for all del for to tusen kroner får du et godt kamera i Nikon CoolPix L2. Det blir bare litt for...ordinært.
