Kompaktkameraene fra Nikon kan deles opp i tre – Life-serien (som begynner på L) er først og fremst myntet på førstegangskjøperne, Style-serien (som begynner på S) på de designbevisste og Performance-serien (P, ja, Einstein) på de mest avanserte brukerne. L-serien fikk to nye tilskudd denne høsten – L5, som vi tester her, og L6, som er en mindre avansert variant. Vi synes nummerbetegnelsene er litt merkelige - både for L-serien og P-serien, er det det laveste nummeret i hver batch som er det beste, mens S-serien har høyere sifre på bedre kameraer. L2 er bedre enn L4, men L4 er dårligere enn L5, som igjen er bedre enn L6. P3 er bedre enn P4, men S6 er bedre enn S5. Snakk om å forvirre forbrukerne (og snakk om å forvirre leseren sin)!

Den største nyheten i forhold til L2 (og L4) som vi testet i vår, er at L5 nå har fått VR – Nikons optiske bildestabilisering. Med bildestabilisator vil kameraet kompensere for ustø hender, og du får derfor et bedre utgangspunkt når det gjelder å ta skarpe bilder uten stativ.

L5 er et klumpete kamera – vesentlig større enn Olympus Mju 750, selv om begge byr på 5x optisk zoom. Hos Nikon L5 betyr det at objektivet har en brennvidde tilsvarende 38-190mm, og som igjen betyr at du kan komme ganske tett innpå objekter som er et stykke unna, men at du ikke har all verden å gå på når det gjelder vidvinkel. For øvrig måler kameraet 97x61x45mm - nesten dobbelt så tykt som Olympus-kameraet. Dermed går det ikke akkurat lett i brystlomma, men til gjengjeld har du litt å holde i, og grepet er godt.