En harddisk er ikke delt inn i bits, den er heller ikke delt inn i bytes, den er delt inn i sektorer på mange bytes. I tillegg ligger det informasjon mellom hver sektor som brukes til å administrere innholdet og sikre at skriving og lesing skjer slik det skal.

Det er med andre ord mye kapasitet som går bort til administrasjon, et vanlig fenomen på mange områder.

De siste 30 årene har bransjen brukt 512 bytes som standard størrelse på sektorer. Når data lagres brukes det et antall sektorer, og jo mindre sektorene er jo mindre kapasitet blir til overs. En sektor kan nemlig ikke deles, trengs det 4385 sektorer og 2 bytes til å lagre en fil, så brukes det 4386 sektorer. Da er 510 bytes rå kapasitet ledig, men kan ikke utnyttes.

Hvis man bruker mange små filer og totalkapasiteten er moderat, er en liten sektorstørrelse gunstig. Men hvis filene er store og diskens kapasitet er stor blir det faktisk motsatt. Grunnen til dette er at hver sektor har markører på overflaten som skiller den fra hverandre. Det er dessuten et gap i mellom og et område hvor det lagres informasjon til feilkorrigering. Alle disse datablokkene tar plass, og på en moderne disk med høy kapasitet tar de til sammen en stor del av kapasiteten.