Pentax har lenge hatt tradisjon for å lage gode kameraer, både på speilrefleksmarkedet og kompaktmarkedet, men ligger allikevel et stykke bak de største med tanke på antall solgte enheter. I høst lanserte de de nye Optio-kameraene A20, E20, L20 og W20, og vi har i hvert fall tenkt til å teste sistnevnte i løpet av relativt nær fremtid.

Nå er det imidlertid A20 det handler om – toppmodellen som har tatt over for A10, som vi var godt fornøyde med for et snaut år siden. Kameraene er relativt like både i utforming og funksjonalitet, men A20 har ti megapiksler (i stedet for åtte) og ansiktsgjenkjenning.

Merverdig lite

Det er imponerende hvor lite Pentax har klart å lage A20. Selv om sensoren er 1/1,8” og kameraet har innebygget optisk bildestabilisering, er det svært kompakt, og føles samtidig solid å holde i. Pentax klarer å lage kameraet såpass lite fordi de ulike linseelementene flyttes opp og ned når objektivet går inn i kamerahuset i stedet for bare å ligge på rekke og rad. Objektivet er for øvrig ingenting å skrive hjem om spesifikasjonsmessig – et ganske standard 3x zoomobjektiv, med korteste brennvidde tilsvarende 38mm. Lysstyrken er på f/2,8-f/5,4, og på tele er dette et dårlig tall - faktisk blant de aller mest lyssvake objektivene på markedet i dag.

Godt er det derfor at kameraet har optisk bildestabilisering. Den aktiveres til vanlig i det du tar bildet, men du kan også se hvordan den stabiliserer bevegelsene dine ved å holde en knapp nede på toppen av kameraet, der du både hører og kjenner kameraet kompenserer så lenge knappen er trykket inn. ISO-verdien kan du selv sette manuelt opp til 800, eller la være på auto, som aldri bruker mer enn 200. I ”blur reduction”-modusen bruker kameraet konsekvent ISO 1600, men nedskalerer bildene til 5Mp.

Grepskomforten er helt OK, selv om vi savner noe bedre støtte for langfingeren, som ikke har noe støtte utover ”metallpinnen” på siden. På venstre side på toppen er det heller ikke noe søkk til venstre pekefinger, som A10 hadde. Plasseringen av blitsen er imidlertid god, og med mindre du har noen merkelige vaner når du holder kamera, vil du ikke klare å skygge for blitsen med en av fingrene.

LCD-skjermen er 2,5 tommer med 232.000 piksler – en jevnt over skarp og god skjerm, men med dårlig oppdateringsfrekvens. Den er også ganske kjapp til å spare på strømmen ved å dimme bildet, men til tross for det, byr batteriet bare på 150 bilder etter CIPA-standarden før det er tomt. Den har fire ulike visningsmodi når du skal ta bilde – du kan slå den av (ingen optisk søker, så hensikten er vel noe begrenset), vise bildet og enkelte innstillinger, mer informasjon med bl.a. informasjon i sanntid, eller kun bildet med 3x3-rutenett som hjelp til å komponere bildet.

Brukervennlig

Som med det forrige kameraet er brukervennligheten veldig god. De fire piltastene fungerer som snarveier til ofte brukte funksjoner, der ”mode”-knappen på nedoverpila gir deg muligheten til å velge motivtype, filminnspilling, manuell modus etc. A20 har en Tv-modus, som lar deg velge lukkertiden selv, og den ”fulle” manuelle modusen lar deg styre blender og lukker, selv om blenderen bare kan brukes enten på f/2,8 eller f/8. En indikator viser deg samtidig om bildet du er i ferd med å ta kommer til å bli for mørkt eller for lyst. For øvrig er kameraet blant de få lommekameraene som tilbyr manuell fokus ved at en sentrert del av bildet blåses opp for lettere å kunne avgjøre fokus.

Pentax er også en av de få produsentene som bruker fargede ikoner, som etter vår mening er med på gjøre det enda lettere å bruke kameraet. Som en litt artig tilleggsfunksjon er det også mulig å velge ramme til bildet, men her er det kun tre å velge mellom, som for vår del virker litt halvhjertet.

En av nyvinningene denne gangen er som nevnt ansiktsgjenkjenning, men sammenlignet med de vi finner hos Canon Ixus 850 IS og Fujifilm FinePix F30, ligger Pentax et lite stykke bak. Algoritmen er ganske ”gjerrig” på hva den definerer som ansikt, og de du tar bilder av må se rett inn i kameraet for å bli oppdaget. Kameraet klarer for øvrig å kjenne igjen seks personer maksimalt.

Hovedmenyen er delt opp i to – en flipp relatert til opptaket; det være seg hvitbalanse, bildekvalitet, ISO-innstilling, fokusmetode etc., og en som går på mer generelle ting om kameraet – bruk av lyd, formatering av minnekort etc. I automodus er det begrenset hvor mange ting du får stille på i førstnevnte del av menyen, og mer avanserte brukere bør derfor bruke kameraet i P-modus. Via menyen kan du også velge hva slags funksjonalitet du vil tilegne den grønne knappen nederst på kameraet.

Konfigurerbar knapp

Den grønne knappen kan du bruke til ”grønn modus”, med stor skrift og få innstillingsmuligheter, til å slå av og på bildestabilisatoren eller, vår favoritt, som en funksjonsmenytast. Ett trykk på knappen viser en ny meny på skjermen der piltastene kan brukes for å endre diverse innstillinger, og det som virkelig er bra, er at du selv kan velge hvilken funksjonalitet som skal ligge på hvilken knapp. Hvitbalanse, ISO-innstilling, fokuseringsmetode, bildekvalitet osv – valget er ditt.

En annen ting vi også setter pris på med kameraene fra Pentax, er at du via menyvalget "memory" kan velge hvilke menyvalg kameraet skal huske til neste gang du slår på kameraet. Er du i kirken og vil ta bilder uten blits, er det veldig kjekt at blitsen forblir avslått neste gang du slår på kameraet.

I avspillingsmodus er ikke kameraet blant de raskeste til å bla i bilder. Du kan riktignok bla ganske fort ved å holde en av piltastene inne, men for vanlig trykk-trykk-trykk gjennomgang av bildene, er ventetiden noe høy på neste bilde. Zoomer du ut et hakk, får du en 3x3-visning av bilder, og zoomer du ut enda en gang, får du opp en kalender der du kan velge hvilken dag du vil vise, som vi stadig ser i flere kameraer.

Kameraet har også støtte for enkel bilderedigering - beskjæring, rotering, fjerning av røde øyne, og også forskjellige fargefiltre å velge mellom. Du kan også f.eks. beholde det røde i bildet mens resten blir sort/hvitt, men denne funksjonen er ikke like avansert som den er på 800/850 IS.

Det skal også nevnes at innspilt video lagres direkte i Divx-format og er størrelsesmessig ganske effektive, med en bitrate på rundt 300kB/s, men det er ikke mulig å zoome under opptak. Eksempel på video tatt med kameraet finner du under:

Ytelse

Det største problemet med Pentax Optio A20 er at forsinkelsen fra du trykker ned utløserknappen til bildet faktisk tas er alt for lang; spesielt med blits. Dette kommer av at blitsen insisterer på å fyre av to ganger (for å redusere røde øyne), men dette er det ikke mulig å deaktivere via menyene. Fra du trykker ned utløseren til bildet tas (med blits), går det oppunder et halvt sekund, og det kan ofte være frustrerende. I tillegg er batterilevetiden ganske dårlig med 150 bilder etter CIPA-standarden.

På den positive siden går seriefotografi ganske raskt unna, og vi klokket inn 13 bilder på 10 sekunder, som gir en hastighet på 1,3 bilder i sekundet. Hastigheten var relativt jevn hele veien.

Våre vanlige ytelsesmålinger følger:

Bildekvalitet

Skarpheten er svært god fra dette objektivet ved fotografering på ISO 100. Under ser du et utsnitt der bildet fra A20 er nedskalert for å matche oppløsningen til F30, og som du ser er høyre del av bildet (A20) skarpere. Det gjelder imidlertid kun på ISO 100 - fra 200 og oppover blir støy og tilhørende støyreduksjon synlig, og bildene har færre detaljer.

Det er lett å skjønne at kameraet aldri bruker over ISO 200 på auto. Selv 200 gir merkverdig med støy, og fra 400 og oppover forsvinner detaljene dramatisk. ISO 1600 som benyttes i "anti blur"-modusen lager bilder med 5Mp oppløsning og gir svært udetaljerte bilder. Sammenlignet med Fujifilm F30, kommer forskjellene klart frem på høye ISO-verdier:

Eksponeringsmessig går det for det meste greit - kameraet har en tendens til å undereksponere noe, som gjør at detaljer forsvinner i de mørkeste partiene. Kontrastivået og fargemetningen er begge ganske høye rett ut av boksen, men kan justeres via kameramenyene. Den automatiske hvitbalansen kunne ha vært bedre i lampelys, som fremstår som veldig gule, og innendørsbildene får lett mørke bakgrunner.

Objektivet har noe høy kromatisk feilbrytning, vignettering er også godt synlig og fortegningen merkbar på vidvinkel.

Se bilder tatt med kameraet!

Konklusjon

Vi sitter igjen med litt blandede inntrykk av Pentax Optio A20. På den positive siden er kameraet en attraktiv liten krabat, bildestabilisering har definitivt en gevinst, brukervennligheten er meget god og kameraet har også en del praktiske løsninger, som det at du selv kan velge hva det skal huske av innstillinger til neste gang du slår det på, konfigurering av en egen knapp etc.

På den negative siden fører 10 megapiksler på en liten sensor med seg at støy raskt melder seg på høyere ISO-verdier, og allerede på ISO 200 er bildekvaliteten merkbart redusert fra ISO 100. Kameraet er derfor ikke spesielt godt egnet til innendørsfotografering eller til å ta actionbilder som krever kort lukkertid. A20 har også et par riper i lakken med tanke på ytelse - spesielt undrer vi oss over hvorfor blitsen er nødt til å blinke to ganger, som gir et halvt sekunds forsinkelse fra du trykker ned utløserknappen, og batterilevetiden på 150 bilder er ikke imponerende.

Vi synes heller ikke en ekstra tusenlapp opp fra A10 gir noe spesielt mer for pengene, og sitter derfor med den samme følelsen vi hadde da vi testet HP Photosmart R67 i sommer. Ansiktsgjenkjenningen er ikke like god som hos de beste, og gevinsten ved å gå opp fra åtte til ti megapiksler er svært begrenset.