Perfect Dark Zero

SPILLTEST: Uten tvil det mest omdiskuterte lanseringsspillet til Xbox 360 er her – og det store spørsmålet er selvfølgelig om det lever opp til forventningene. Vi tester Perfect Dark Zero.

Publisert
Sist oppdatert

Perfect Dark Zero har hatt alt annet enn en god start. Vi har sett videoklipp av ujevn kvalitet og spilt tidlige versjoner som ikke alltid imponerte. Samtidig visste vi at dette spillet er blant nøklene til 360s suksess, i alle fall på begynnelsen av konsollens levetid – og mye press hvilte følgelig på Rares skuldre.

En veldig kort historietime – den originale Perfect Dark hadde sin debut på Nintendo 64 for en god del år siden. Spillet var da en slags åndelig oppfølger til GoldenEye 007, og brukte mange av de samme mekanikkene. Perfect Dark Zero er en prequel (den forteller om heltinnen Joanna Darks tidlige år), og har vært under utvikling i årevis. Akkurat som det andre, store Rare-utviklede spillet som slippes i disse dager, Kameo, har PDZ vært innom Nintendo GameCube, den første Xboxen, og nå debuterer den endelig på Xbox 360.

Så hva er Perfect Dark Zero? Strengt tatt et relativt tradisjonelt førstepersonsspill. Ikke forvent noe dramatisk annerledes, men spillet har likevel nok av elementer som skiller det fra andre konkurrenter innenfor sjangeren.

Interessante løsninger

For eksempel kontrollen. I utgangspunktet kontrolleres spillet identisk med den originale Perfect Dark på N64. Heldigvis er det fort gjort å bytte til et mer tradisjonelt, Halo-aktig kontrollsystem. Det mest interessante er at spillet bruker et annet bevegelsesmønster enn mange av oss er vant til. For eksempel kan vi ikke hoppe. Riktignok er brettene designet slik at det aldri blir nødvendig å hoppe, men det føles likevel merkelig. Men hva gjør vi når vi prøver å unngå fiendtlig ild? En egen knapp er dedikert til en rullende bevegelse, som brukes til akkurat dette. Rullingen er nokså essensiell i flerspillerkamper, og det er en god ide å lære seg å beherske dette trikset. I kampene vi har deltatt i er det altså et vanlig syn å observere spillere som ruller for harde livet i stedet for å hoppe rundt. Det går ut på det samme, egentlig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer