DVD-Jon er for lengst frikjent, Økokrim har gitt opp, og ingen kan nekte deg i å ta så mange kopier av filmene du bare vil. Et nytt EU-direktiv som tar sikte på å begrense denne retten er riktig nok på trappene, men inntil videre er det fritt fram. Naturligvis snakker vi om kopiering av dine egne filmer, ikke dem du har lånt i videobutikken eller av naboen. Der går altså den klare grensen.

Gode grunner

Og det kan det være mange gode grunner til å lage sikkerhetskopier; hjemme hos undertegnede har for eksempel en original DVD-film sjelden lang levetid, spesielt dem som håndteres av husets treåring og femåring. Og vi har mange ganger irritert oss grønne over at favorittfilmen om Pettersen og katten ikke har kunnet starte automatisk. Det er tross alt ikke innlysende for en liten gutt å først velge språk, for deretter å trykke på "spill hele filmen", "velg kapittel" eller "ekstramateriale". Mye kan sies om løsningen, men spesielt barnevennlig er den ikke.

Det var tidligere vanskelig å ta 1:1-kopier av DVD-filmer, fordi en hel film vanligvis ikke fikk plass på en blank 4,7 GB DVD+R/RW eller DVD-R/RW-plate. Da var løsningen å splitte filmen over flere plater, eventuelt bruke andre videoformater med begrenset kvalitet og funksjonalitet. Men som med det meste annet dukker det opp gode løsninger etter hvert.