Batterier for bærbare har gjennomgått en enorm utvikling siden de først dukket opp på 80-tallet. Fra å være store og tunge med liten kapasitet og varierende ytelse, har vi fått batterier som er lette, varer lenge og har forutsigbar oppførsel.

Farvel til nikkel

Oppladbare batterier har tidligere vært basert på nikkel og cadmium (NiCad) og senere på nikkel-metall hydrid (NiMH). I dag brukes bare Litium-baserte batterityper på bærbare.

Litium er det letteste av alle metaller, har størst elektrokjemisk potensiale og har størst energitetthet i forhold til vekt.

Men litium er et ustabilt metall, og det har tatt tid før det har blitt trygt å bruke. Sony var først ute med litium-ion batterier i 1991, siden har mange andre produsenter kommet til.

Fordeler med litium-ion

Litium-ion batterier krever liten oppmerksomhet fra brukeren. Dette skyldes at selve kjemien er stabil og forutsigbar og at det er beskyttet av spesielle kretser. Disse beskytter mot for høye spenninger under lading og mot for lave spenninger under utladning (= bruk).

I motsetning til NiCad er det ingen minne-effekt som gjorde at man ikke kunne lade batteriene fullt, uten å lade dem helt ut først, og så lade på nytt, lade helt ut osv. flere ganger.