For en som har omtalt og testet TV-er siden tidlig 2000-tall og lenge før HD-alderen, er det bare å konstatere at utviklingen har vært rivende, ikke bare teknologimessig, men også i hodet og i blikket til oss som vurderer produktene.

Det er nesten pinlig å innrømme at man en gang ble imponert over skarpheten på 42-tommer plasma-TV-er med oppløsning på 848 x 480 piksler. Men hva hadde vi av referanser? Jo, analoge tjukk-TV-er og materiale som i beste fall var i «DVD-kvalitet».

Ny TV? Denne koster 359.990,-

Så kom HD, først 720P (HD-Ready) og deretter 1080P eller full HD. Kunne det bli skarpere? Joda, snart var 4K her - med fire ganger flere piksler enn 1080P. TV-ene vokste og ekstra piksler kom godt med.

Og nå altså: 8K. Fire ganger flere piksler enn på 4K-TV-en du kjøpte i fjor.

TV-en vi har hatt på test de siste par ukene, er på 65 tommer. Det er egentlig moderat i 8K-sammenheng - så da er spørsmålet: Er det noe poeng med så høy oppløsning på en TV på «bare» 65 tommer? Og har vi oppdaget flere forhold ved 8K som har betydning for opplevelsen?

Tre kule egenskaper

Modellen har fått navnet Q800T og er en av premiummodellene fra Samsung i årets QLED-kolleksjon. Den fås faktisk også som 75- og 82-tommer, og byr på flere spennende funksjoner utover 8K som er verdt å merke seg. Den første er at den er i stand til automatisk å tilpasse bilde og lyd etter omgivelsene, for å gi den beste opplevelsen.

Nå slipper du å kaste emballasjen

Den andre er at modellen har seks høyttalere plassert på sidene og i toppen, og en såkalt object tracking-funksjon sørger for å sende lyden til riktige høyttalere basert på hvor lydkilden befinner seg på skjermen. Ganske fiffig, egentlig!

Og vi må heller ikke glemme Ambient Mode, en slags «kunstmodus» når TV-en ikke er i bruk. Det som skjer, er at den projiserer et valgt bilde med lav lysstyrke. Er det dagslys, vil bildet kunne forveksles med et maleri eller fotografi. Animert kunst støttes også.

Mindre spektakulært, men verdt å nevne, er at TV-en kan fungere som et nav for smart-enhetene dine, og utvalget av SmartThings-kompatibelt utstyr begynner å bli stort.

QLED mot OLED

Samsung er overlegen markedsleder, og det til tross for at de ikke tilbyr TV-er med OLED-panel, som nær sagt alle konkurrentene ser på som top notch.

I stedet satser Samsung på QLED. Det er i praksis en videreutvikling av det tradisjonelle LCD-panelet, som byr på bedre sortnivå og fargegjengivelse, og de siste par årene har forskjellene mot OLED blitt stadig mindre, spesielt på de dyrere modellene med baklyste paneler.

Men TV er mer enn perfekt sortnivå. Et godt bilde handler blant annet også om god lysstyrke og lite gjenskinn, og her når ikke OLED alltid opp mot QLED. Velger du sistnevnte, slipper du også bekymringer knyttet til innbrenning. Det dukker nemlig stadig opp historier om at logoer og andre grafiske elementer blir hengende igjen som skygger på OLED-TV-er, selv om produsentene hevder at problemet ikke lenger eksisterer.

Installasjon og førsteinntrykk

65Q800T er tung, og det anbefales på det sterkeste å være to personer når man skal montere den opp. Monteringen innebærer egentlig bare å skru på foten, som består av to særs tunge deler. Har du et stort bord med et mykt teppe oppå, er det best å legge TV-en med skjermen ned og og ta monteringen derifra.

Foten er bare 35 centimeter bred, og man skulle kanskje tro at det gjør at TV-en oppleves som ustødig. Det gjør den ikke, tyngden og utforminga gjør at den står fjellstøtt på bordet - samtidig som den ikke krever et bredt bord, som er typisk for TV-er med en fot i hvert hjørne.

TV-en er i seg selv langt tjukkere enn en typisk OLED i premiumsegmentet. Alt er relativt, men 2,5 centimeter er ikke tynt i 2020-målestokk. En hovedårsak er at panelet er belyst fra baksiden, for jevnest mulig belysning. OLED-TV-er er ofte svært tynne, da pikslene her generer sitt eget lys og fungerer dermed uten belysning bakfra eller fra sidene, som i LCD-verdenen.

Noe av det som vakte størst oppsikt da Samsung viste fram årets TV-kolleksjon under CES-messa i januar, var det nærmest rammeløse designet. Det er imidlertid kun forbeholdt QLED-modellene i Q900-serien, Q800T har en mer moderat ramme på rundt én centimeter.

Solbrille-assosiasjoner

Under testingen har TV-en stått foran en vegghengt 70-tommer fra 2016, og det er interessant å se forskjellen i rekflekser når TV-ene er skrudd av. Den rødbrune tonen i antirefleksfilteret på Q800T kan nesten sammenlignes med solbriller - der de lyse refleksene fra vinduer og lignende tones ned. Effekten er enda mer slående når TV-en er i bruk. Refleksene er der, men tones så mye ned at det ikke er noe tema, verken på dagtid eller på kveldstid.

Eksterne kilder kobles rett i TV-en på baksiden, men det skjer i lengderetningen og i en brønn som gjør at den ikke bygger mer i dybden. Strømkontakten har en 90-graders knekk og er det som bygger mest i dybden - med unntak av foten, naturligvis.

Meget brukervennlig

Betjeningen skjer fra en kompakt, lekker og brukervennlig fjernkontroll, og her mener vi at samtlige konkurrenter har mye å lære av Samsung - og Apple (TV) - for den saks skyld.

TV-titting i 2020 er oftere og oftere apper og navigering på skjermen, ikke trykking på et siffer på fjernkontrollen. Slik navigering går lekende lett med denne fjernkontrollen, som ligger godt i hånden - og metallfinishen gjør at den fint tåler å ligge framme selv i de mest møblerte hjem.

Oppsettet er i utgangspunktet ganske rett fram. En enkel veiviser tar deg gjennom installasjon av kanaler, inn-kilder og nettverk - samt innlogging til Samsungs tjenester og app-butikk. Du har nemlig valget mellom å overføre data fra mobiltelefonen eller å taste inn manuelt via fjernkontrollen.

Og det er stor sjanse for at fjernkontrollen - helt uten videre - kan ta kontroll over andre enheter du har koblet til. Apple TV for eksempel, skrur seg av og på automatisk med TV-en, og du kan uten videre styre den med Samsung-fjernkontrollen - helt sømløst og enkelt.

Vi opplevde flere problemer i denne delen og måtte blant annet kjøre en omstart av TV-en for å få opp tilgjengelige trådløse nett. Etter å ha oppdatert TV-en med ny firmware virker det mer stabilt, så det anbefales å gjøre om du får de samme utfordringene.

Vår opplevelse er at Samsung er i førersetet, både når det gjelder utvalget og kvalitet på apper, men Apple TV er fortsatt mer komplett og sømløs, mener vi. På Q800T har vi opplevd litt smårusk med Youtube-appen, som noen ganger er tom for innhold. Vi er tidlig i TV-ens livssyklus, så vi tipper det vil lukes ut mange feil i fremtidige oppdateringer.

Slik er 8K

Og hvorfor er Youtube en del av test-rigget? Jo fordi det er en av få kilder til 8K-materiale i dag. Et søk på 8K, og du vil se at det ligger mye der, og nesten alt er av type «eyecandy». Mye natur og dyreliv, naturligvis, som virkelig får fram hvor sinnsykt detaljert bildet har potensiale til å bli. Det kan ta pusten fra deg.

Det du må være klar over, er at datamengden som overføres gjerne er flere ganger større enn 4K. Vi opplever stadig små hikk og timeglass, til tross for at vi både har god trådløsdekning og bredbånd på 300/300 Mbps. Nok en gang vil kabel rett fra TV-en og inn i bredbåndsruteren være den beste garanti for jevn og høy dataoverføring.

Merk imidlertid at Youtube sjelden velger 8K-oppløsning når du laster inn disse videoene - det må du som regel overstyre selv. Og vi innrømmer at vi ved flere anledninger har vært usikker på om det har vært 8K eller 4K vi har betraktet. Komprimering spiller også en viktig rolle, så du vil garantert oppleve 8K-innhold av god kvalitet og 8K-innhold av mindre imponerende kvalitet.

Kan ha noe for seg!

Skal vi si noe generelt om 8K som ikke er knyttet direkte til de 33 millioner pikslene, så må det være at gi en sterk dybdefølelse i bildet. Man kan plutselig se detaljer som ligger langt, langt borte - selv de av oss som er nærsynte. Dybdefølelsen forsterkes av god lysstyrke og sortnivå, to detaljer som er imponerende bra på denne TV-en.

Nok en gang får vi bruk for TV-en som henger på veggen bak under testingen, for når kveldsmørket senker seg og vi skrur av lyskildene i rommet, blir det tydelig at de mørkeste partiene faktisk er akkurat like mørke som på TV-en som er skrudd av. Bedre får det ikke blitt.

QLED-panelet kombinert med svært effektiv lokal dimming av baklyset, er nøkkelen her. Samsung beviser med dette at de er i stand til å tette lukene til OLED også på sortnivå.

Det er imidlertid ett unntak: Står du rett ved ved TV-en og betrakter bildet ovenfra eller fra siden, vil du ofte se en halo-effekt rundt lyse objekter på mørk bakgrunn som ikke vil være der på en OLED-TV. Rett forfra er dette et ikke-tema.

Bildekvaliteten er som ventet helt i toppklasse på høyoppløst materiale. Lysstyrken er høy og fargene gnistrer. Kontrastene kan oppleves som litt harde med standardinnstillingene, som om at Samsung virkelig vil poengtere at de definitivt kan matche OLED på sortnivå. Og det merkes best i de scenene der det virkelig er store kontraster.

TV-en gjør stort sett en god jobb med å oppskalere lavoppløst materiale, og glatte ut pikselerte bilder. Men når mye av detaljene er borte, lar de seg ikke gjenskape - uansett hvor smart oppskaleringen er. Vi har noen spillelister på Youtube med gamle musikkvideoer, og der får du virkelig se effekten i praksis. Jo lavere oppløsning, jo mer malerisk blir resultatet, mens rette linjer gjerne blir veldig skarpe - se eksempel under. Dette oppleves ikke som noe problem, bare en interessant observasjon.

Hvis vi skal finne noe å plukke på, må det være at lyden ikke er mer enn gjennomsnittlig god, og kanskje vi bør forvente litt mer av en TV til 40.000 kroner enn det vi får her. Vi synes lyden virker noe metallisk, spesielt på musikk. Mellomtone er OK, men bassen kunne godt runget mer. Koble på en enkel lydplanke med basshøyttaler, og det vil gå lyden en høy gang.

TV-test: LED, OLED eller QLED?

En annen bemerkning er såkalt bevegelsesutjevning, som fortsatt ikke er perfekt (det gjelder forsåvidt ikke bare TV-er fra Samsung). Ser du for eksempel en person som løper foran et stakittgjerde, og kildematerialet er spilt inn med 24-30 bilder (frames) pr sekund, forekommer gjerne merkelig geléaktig støy rundt personen når TV-en prøver å jevne ut bevegelsene ved å «gjette» hva som mangler av informasjon mellom to bilder. Har du først begynt å bite deg merke i dette, blir det fort et irritasjonsmoment, og mange mener hele prosesseringen er en uting, som riktignok kan skrus av.

Mer og mer videomateriale spilles imidlertid inn med 60 bilder pr sekund, som sørger for skarpe detaljer selv i de mest krevende, raske scenene.

Konklusjon

Når man har en TV til 40.000 kroner på testbenken, er det lov å ha høye forventninger. De fleste av våre blir innfridd på denne TV-en. Den byr på et gnistrende godt bilde, har haugevis med nyttige og morsomme funksjoner - og ikke minst: Den er svært brukervennlig. Lyden er OK, men kunne hatt litt mer bass og det har vært noe rusk med appene. Det kommer imidlertid stadig oppdateringer, så denne biten er vi ikke så veldig bekymret for.

Se våre plusser og minuser i boksen under.