Tidstyven bryter seg inn på hytta

Publisert
Sist oppdatert

«Internett? Er ikke det bare for unger da?». Spørsmålet kom fra min kones sjef. Jeg hadde akkurat fortalt ham hvor fascinert jeg var av dette nye, revolusjonerende mediet.

Det var sommeren 1995, jeg hadde akkurat kjøpt et knalldyrt, klumpete 28.800 baud analogt modem for flere tusenlapper, og sikret meg et 30 dagers Internett-prøveabonnement fra Eunet.

Sjefen var på villspor, men det var riktig nok langt mellom de attraktive tjenestene den gang. Og med en hastighet som tilsvarer en halv promille (ja, faktisk!) av hva mitt 8 Mbit bredbåndsabonnement byr på i dag, ble aldri nett-øktene særlig lange.

Mål hastigheten på ditt nett

Gradvis dukket tjenestene opp. Hastigheten økte. Datamaskinen ble lydløs og bærbar, og plutselig en kveld satt jeg i sofakroken og behandlet bilder og videoopptak, som deretter ble sendt trådløst til jobben – mens kona så på Frustrerte fruer. Jeg var plutselig på jobb – midt i beste fritid, og tok meg selv i å servere klassiske «skal bare»-svar når fruen spurte om jeg snart var ferdig.

Det hadde skjedd visse ting i mellomtiden, men alt hadde skjedd så gradvis at jeg ikke hadde reflektert særlig over det. Arbeidsdagen var ikke lenger slutt når jeg forlot kontoret i Nydalen, den bare tok en pause til jeg kom hjem, takket være teknologien som ikke lenger var knyttet til store bråkete PCer, kabelspaghetti, analoge modemer og små flimrende skjermer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer