Dinside har lange tradisjoner for TV-testing, helt siden de første flate TV-ene begynte å finne veiene til norske hjem på begynnelsen av 2000-tallet. Mange av dem som kjøpte flat-TV den gang, er på sin tredje og fjerde TV nå, og den er sannsynlig vesentlig større enn førstekjøpet.

For øyeblikket selges det mest 55-tommere i dette landet, men 65-tommere ligger ikke særlig langt bak i løypa - og er dessuten den størrelsen som øker mest i salg.

Prisras

Og prisene er rett og slett latterlig lave, sett i forhold til hva man fikk for pengene for 10-15 år siden. Kvaliteten er også i en helt annen liga. Ifølge Prisjakt kan du i dag få flere 55 tommere til under 4.000 kroner, og de byr på både 4K-oppløsning, HDR, wifi og smart-TV-funksjoner.

Gir dyre kabler bedre bilde?

Det er imidlertid en god del forskjeller på de billigste kontra de som koster litt mer. Som regel må du ofre litt på byggekvalitet, funksjonalitet, bilde- og lydkvalitet, dersom du velger fra laveste hylle. Skal du ha en TV til å se Dagsrevyen på, kan imidlertid en slik TV være alt du trenger.

Men er du opptatt av design og får gåsehud av gnistrende skarpe bilder og farger, og ønsker at TV-en skal fungere som en nettbasert underholdningssentral og styringssentral i smarthuset ditt, må du legge noen flere lapper på bordet.

Ofte lurt å vente litt

Samtidig er det utrolig viktig å huske på at det knapt er noen produktkategori som opplever raskere prisfall enn TV-er. Klarer du å smøre deg med tålmodighet, har vi tidligere vist at du kan spare mange, mange tusen kroner på toppmodellene dersom du venter med innkjøp til noen måneder etter lanseringen.

De fleste produsentene kommer med årets kolleksjon på vårparten. Når vi nå skriver oktober, betyr det at mange modeller allerede har sunket en god del i pris.

Vår test

I denne testen har vi hentet inn tre TV-er fra henholdsvis Samsung, LG og Sony - tre av aktørene som har dominert markedet her hjemme de siste årene.

Modellene er Sony XG85 , LG B9 og Samsung Q65R (sistnevne går også under navnene Q64R og Q67R) TV-ene har prislapper på 13-16.000 kroner i skrivende stund, og selv om det er vesentlig lavere priser enn da de ble lansert i vår, er det slett ikke sikkert at prisbunnen er nådd helt ennå.

Dette er uansett TV-er som er mye bedre enn billig-modellene, og som billedmessig er på høyde med premiummodeller som koster en del mer.

Her er bilder av de tre modellene:

LCD, OLED eller QLED?

TV-ene har dessuten forskjellige paneltyper. Sonys har en standard LED-baklyst LCD. Dette er den mest vanlige paneltypen i dag, og finnes på TV-er i alle prisklasser.

Den andre er fra LG, og benytter et panel av typen OLED. Denne teknologien har kommet som en rakett de siste årene, og nesten alle produsentene - med unntak av Samsung - satser nå på OLED i premiumsegmentet.

Den tredje TV-en er fra nettopp Samsung, og den har et panel av typen QLED - som i praksis er en videreutvikling av det tradisjonelle LCD-panelet, som skal kunne by på bedre sortnivå og fargegjengivelse.

Forskjellene stopper imidlertid ikke der, og i denne testen trekker vi fram de viktigste av dem, slik at du kan danne deg en forståelse av dem og blir bedre i stand til å velge den TV-en som er riktig for deg.

#1 Design og plasseringsvennlighet

Har du en eldre 42-tommer i dag, er det stor sannsynlighet for at en ny 55-tommer fysisk ikke er særlig mye større. Dette skyldes naturligvis de tynne rammene rundt skjermen på moderne TV-er. Samtlige av de tre TV-ene har slike tynne rammer på alle fire sider, de måler knapt en centimeter på alle tre.

70+: Kjempe-TV-er til lavpris

Og uansett hvilken av dem du velger, får du en TV med meget bra design. Faktisk har alle tre baksider som også tar seg langt bedre ut enn hva som var tilfelle for få år siden. Sonys TV kan dessuten samle kabler i føttene, noe som gjør det enklere å skjule spaghettien.

Det er imidlertid LG som tar minst plass, både i høyde og dybde. Et annet poeng er at foten på LG er plassert i midten under TV-en. Det betyr at du kan plassere TV-en på et nesten halvparten så bredt bord som for de to andre, som har føtter som er plasser ut mot kantene. De bygger samtidig mer i dybden, og kan derfor muligens være noe stødige enn LG, noe som kan være et poeng for noen.

Tykkelsen på selve TV-en er også vesentlig større på Samsung og Sony enn på LG, spesielt den øverste delen. OLED-paneler er mye enklere i oppbygningen enn LCD, noe som gjør det enklere å lage tynnere TV-er.

Tabellen under illustrerer viktige fysiske forskjeller:

Vår favoritt på dette punktet: LG

#2 Oppsett og installasjon

Første gang du starter TV-ene, vil du bli ledet gjennom installasjonsprosessen. Sony og Samsung gjør det spesielt enkelt, ved å la deg koble mobilen til TV-en og kopiere konto- og nettverksdetaljer derfra. Dermed kan denne delen av oppsettet gjøres lynkjapt. Merk imidlertid at Sony-oppsettet kun virker mot Android-enheter, mens Samsung virker mot både Android og iOS-enheter.

Du kan uansett følge veiviseren på TV-en og fylle inn denne informasjonen manuelt. Veiviseren vil deretter ta deg videre gjennom installasjon av kanaler, tilleggsutstyr, tilkobling til trådløst nett og diverse personlige preferanser. På Samsung får du også spørsmål om du vil at lyd, volum og lysstyrke skal tilpasse seg omgivelsene automatisk, noe som kan være et nyttig tilskudd til forhåndsinnstillingene.

På LG får du ikke valget om å kopiere konto- og nettverksdetaljer fra mobilen, men oppsettet er uansett relativt ukomplisert.

Du kan trygt droppe TV-kabelen

Sony ber deg logge deg på din Google-konto for å få fullt utbytte av smart-funksjonaliteten, herunder installasjon av flere apper enn dem som ligger som standard. På Samsung må du ha en Samsung-konto for å få tilgang til denne funksjonaliteten.

LG ber imidlertid ikke om innlogging i det hele tatt. Du kan fritt laste ned apper uten å være innlogget, og dette er derfor det beste valget for deg som verdsetter slik «frihet». Merk imidlertid at mange av appene krever innlogging i seg selv.

Vår favoritt på dette punktet: Knepen seier til Samsung

#3 Tilkoblinger og funksjonalitet

Alle tre TV-ene har innebygd TV-mottaker for digitale TV-sendinger via bakkenettet (DVB-T), kabelnett (DVB-C) og satellitt (DVB-S). Samtlige er sertifisert for bruk mot Canal Digital og Riks-TV, direkte i TV-en. Har du Get eller Altibox, må du benytte en ekstern boks fra leverandør, for å få tilgang til TV-sendingene.

I tillegg inneholder TV-ene en rekke tilkoblingsmuligheter, som lar deg koble til utstyr som spillkonsoller, TV-bokser, Blu-ray/DVD, PC-er, mediebokser og annet du vil vise på TV-skjermen via HDMI-kabel og USB. Samtlige har fire HDMI-innganger (versjon 2.1). Samsung har to USB-porter, mens de to andre har tre.

Og naturligvis støttes en rekke andre måter å kommunisere mot TV-ene på - trådløst. Har du for eksempel en mobil i hånda, kan du enkelt styre avspilling av Spotify og YouTube på alle tre TV-ene.

Men her kommer en viktig forskjell du bør vite om: Har du en Android-mobil kan du enkelt speile skjermen på Sony-TV-en, takket være den har innebygd Chromecast. Dette har ikke de to andre, men har du en Apple-mobil, kan du enkelt vise skjermbildet på LG og Samsung-TV-en, takket være innebygd støtte for AirPlay.

Å koble til trådløse hodetelefoner er null problem på noen av TV-ene, takket være den innebygde Bluetooth-støtten.

Samsung har en funksjon som kan være interessant for mange, såkalt Ambient Mode. Dette er en lavstrøm-innstilling for visning av stillbilder og bilder med lett bevegelse, sistnevnte gjerne akkompagnert av fuglekvitter, elvesus og lignende beroligende lyder. Du kan eksempelvis vise et maleri, portrett - eller en kopi av veggen rundt TV-en, en slags «kamuflasjemodus». TV-en har mange kunstverk og mønstre du kan velge mellom, i tillegg kan du laste ned flere eller bruke egne bilder.

LG sin galleri-løsning kan minne om Ambient Mode. Her kan du velge mellom en rekke malerier og andre rullerende motiv, med eller uten rolig bakgrunnsmusikk eller beroligende lyder. Her får du med virtuell ramme og det hele.

Samsungs Remote Access er verdt å få med seg for PC-brukere. Den lar deg få tilgang til en ekstern PC som står et annet sted i nettverket, slik at du kan styre den med mus og tastatur som er koblet til TV-en. Du kan også få tilgang til nettutgagen av Microsoft Office-programmene direkte via denne løsningen, og da blir TV-en i praksis en PC. Smart!

Er du opptatt av smarthus, kan LG og Samsung fungere som administrasjonssentral for disse. Kompatible enheter som er tilkoblet samme nett, vil dukke opp på hjem-dashbordet og styres derfra. LG sitt system kalles SmartThinQ og Samsungs heter SmartThings, de har muligens hentet inspirasjon fra hverandre da de bestemte navn ...

De tre har også hvert sitt smart-TV-system. Sony benytter Android TV fra Google, LG har sitt eget WebOS og Samsung sitt eget Tizen-system. Alle er enkle å bruke og har etter hvert fått et bredt utvalg av aktuelle apper. Noen små forskjeller er det dog, som du ser av tabellen under:

Ut fra det vi har sett, virker kvaliteten på appene å være brukbare hos alle tre - og designmessig er de også ofte svært like.

Det som imidlertid kan være verdt å nevne, er at det er ofte litt færre animasjoner og glidende/myke bevegelser i appene på LG, og vi føler også at det noen ganger er litt lengre lastetid her. Om det skyldes tregere prosessor eller andre ting, har vi ikke kunnet måle. Det er uansett ikke noe stort ankepunkt.

Vår favoritt på dette punktet: Close race, men vi lander til slutt på Samsung, takket være flest av våre utvalgte apper, Remote Access, Ambient Mode og et rikt utvalg av kompatible SmartThings-enheter.

#4 Vurdering av betjening

De tre TV-ene kommer med fjernkontroller som ser ut til å være designet i hvert sitt tiår. Den tjukke kontrollen til LG ser ut til å være designet på 90-tallet, men har likevel et ess i ermet: Den kan styre funksjoner på TV-en som en slags trådløs mus, med pekesymbol på skjermen. Med litt øvelse kan det faktisk fungere meget bra. For øvrig har den knapper for Netflix og Amazon Prime, samt filmtjenesten Rakuten TV.

Sony sin ser ut til å være designet på 2000-tallet. Den er flat, større og til tross for at den har over 40 knapper, er den hakket mer brukervennlig - mener vi. Det skyldes en noe mer logisk plassering av knappene. Her finnes direkteknapper for filmtjenestene i Google Play og Netflix.

Samsungs fjernkontroll ser ut til å være designet etter 2010. Den er minimalistisk og klart mest lekker, og beviser at det går an å lage en brukervennlig fjernkontroll uten å overøse den med knapper. Et trykk på Hjem-knappen tar deg til en oversiktlig meny på skjermen som tar deg dit du vil kjapt og enkelt. Og så har den direkteknapper til Netflix, Amazon Prime og Rakuten TV, akkurat som hos LG.

Alle tre støtter også stemmestyring, og kan svare på spørsmål - riktig nok med noe varierende hell. Dette er et morsomt element, som i beste fall både kan være nyttig og tidsbesparende - og i verste fall skape masse frustrasjon.

Spør du for eksempel LG om hva temperaturen er i Bergen, kommer det forslag til YouTube-videoer som handler om temperaturen i Bergen, mens Sony og Samsung faktisk forteller deg at det er seks grader og regn (i hvert fall store deler av året).

LG skjønner godt hva vi sier, men har altså sjelden de beste svarene. Samsung forstår ikke norsk, så der må du prate engelsk. Klarer du det, kan du få hjelp til funksjoner, for eksempel skru ned lyden, sette på pause og lignende (her er Samsung best), til å få svar på hvor gammel Prince Charles er.

Sonys Google Assistant er imidlertid klart best på å svare på spørsmål. Den forstår norsk (bergensk) helt utmerket, og på spørsmål om avstanden mellom Oslo og Trondheim, tegner den opp et kart med avstand og raskeste kjørerute, assistert med god norsk tale. Gro Harlem Brundtland er 80 år, fikk vi vite et sekund etter å ha stilt spørsmålet, og John Lennon ble skutt 8. desember 1980. Fascinerende enkelt og det funker bra nesten hver gang.

Vår favoritt på dette punktet: Delt seier til Sony og Samsung

#5 Vurdering av bildekvalitet

Er du av typen som kobler opp TV-en og overlater til automatikken å velge beste bilde for deg? Da er du nok en del av det store flertallet. Alle disse tre TV-ene har en standardinnstilling på bilde, og isolert sett kan dette oppleves som helt supert for et normalt øye.

Det er først når man får flere TV-er satt opp ved siden av hverandre, at du kan oppleve forskjeller. Her var for eksempel lysstyrke og fargemetning mye sterkere på LCD-TV-en fra Sony enn på QLED-TV-en fra Samsung, mens LG plasserte seg i midten. Alle TV-ene var da stilt inn med «standard» bilde.

Vi inviterte seks vanlige forbrukere på huset til å si sin mening om hvilket bilde de syntes var best. Vi kjørte samme 4K HDR-demovideo på alle TV-ene samtidig, som inneholdt en rekke forskjellige farge- og kontrastrike klipp.

Samtlige, med unntak av én, syntes bildet på LG sin OLED-TV var det beste, mens sistemann mente bildet på Sonys LCD var best.

Ekspertene i Dinsides teknologiredaksjon var enige om at Samsung hadde mindre «sprut» i fargene enn de andre, men var samtidig enige om at dette muligens var bildet som var mest korrekt i forhold til virkeligheten.

Ved å endre bildeinnstilling fra «standard» til «naturlig» på Samsung, ble plutselig bildet langt likere de to andre. Om det er den ideelle innstillingen for deg, avhenger av smak og behag. Alle disse tre TV-ene byr på særdeles bra bildekvalitet til det meste av materiale - men det kan være en god idé å bruke noen minutter på å justere bildet til din smak.

Vi har prøvd den nye Get-boksen

Det er likevel en forskjell som er verdt å merke seg, og den er veldig tydelig når du får TV-ene satt opp ved siden av hverandre, som i vår testlab. Sonys TV har den kraftigste lyslekkasjen. Det merkes spesielt godt i de mørkeste scenene, der sort fremstår mer som grått, sett i forhold til de andre to.

Best sortnivå har OLED-TV-en. Det har sin naturlige årsak. OLED-pikslene generer sitt eget lys, og der det skal være mørkt, skrus lyset i pikslene ganske enkelt av. LCD-paneler har en annen oppbygning, og pikslene er her bak- eller sidebelyste, mer eller mindre konstant. Selv om lokal dimming av LED-lys i mørke partier har gjort underverker med sortnivået, er det fortsatt et stykke fram til OLED. QLED er bedre på sortnivå enn tradisjonell LCD, og forskjellen til OLED begynner å bli små, spesielt på de dyreste og mest sofistikerte panelene.

Videoen under viser forskjellene (over)tydelig - mye tydeligere enn de i virkeligheten er. Dette skyldes både at scenene er spesielt mørke, og at kameraet har forsterket alt lys i rommet. Det er imidlertid en fin måte å illustrere poenget med lyslekkasje - som du ser er irrelevant på OLED.

Når noe i bildet er helt sort, som på OLED, vil det også føre til en opplevd kontrast som er veldig stor. Bildet får en dybde som kan være utfordrende for andre paneltyper å gjenskape. Det kan til en viss grad kompenseres med høyere lysstyrke, slik at de lyseste partiene blir lysere enn hva som er mulig på OLED.

Kritikerne vil hevde at detaljer i de mørkeste partiene oftere slukes av det sorte på OLED. Det var uansett ikke noe vi opplevde i nevneverdig grad på noe av vårt testmateriale.

Vi fikk også testet gaming på de tre TV-ene, med XBox One og Playstation 4, og diverse nyere spilltitler. Også vår gaming-ansvarlige Martin Størbu, var mest imponert over bildet på OLED-TV-en fra LG.

Vår favoritt på dette punktet: LG

#6 Vurdering av lydkvalitet

Lyd er viktig for en god TV-opplevelse, men tradisjonelt sett har ikke produsentene hatt særlig fokus på best mulig lyd når de har laget stadig flatere TV-er. Dette har imidlertid bedret seg mye de siste par årene, og det ser vi også beviser på i denne testen.

Overraskende nok er det Sony, med sine lange tradisjoner på lydsiden, som trekker det korteste strået når vi skal vurdere lydkvaliteten på disse tre TV-ene. Lyden oppleves som mye flatere og mindre dynamisk enn på de to andre TV-ene, og selv når vi prøver å skreddersy lyden ved å justere på den innebygde equalizeren, mangler det noe - spesielt i bassområdet.

De to andre er mer like, med god bass og klar diskant.

Slakter lydplanke fra respektert lydmerke

Alle tre har mulighet til å velge mellom flere (situasjons-optimaliserte) forhåndsinnstillinger på lyd - så her bør du også bruke noen minutter for å finne den innstillingen som passer best til dine preferanser - og som passer til det du ser på.

Men: Er du ute etter riktig god lyd, kommer du fortsatt ikke unna eksterne løsninger, for eksempel en potent lydplanke med separat basshøyttaler.

Vår favoritt på dette punktet: Delt seier mellom LG og Samsung

Konklusjon

Dette er tre TV-er som alle er meget gode kjøp i den aktuelle prisklassen. I denne testen har vi samtidig pekt på en del forskjeller, og fremhevet vår favoritt på hvert kriterium.

Vi endte til slutt på en femmer til LG og Samsung, som begge får vårt anbefalt-stempel, og en firer til Sony. I boksene under kan du se plusser og minuser for hver av TV-ene, slik at du bedre er i stand til å velge den TV-en som passer best til dine behov.

LG:

Samsung:

Sony:

Få også med deg denne testen:

Nye T-We: – Bare å glede seg!