Defragmentering er utvilsomt en av de mer omdiskuterte emnene når det gjelder diskteknologi.

Hvis du ikke helt husker hva dette med defragmentering er, så har dette med plasseringen av filer på harddisken å gjøre. Når harddisken fylles opp kan nemlig operativsystemet finne på å skrive en fil til det første og beste ledige plassen den finner, selv om det i praksis ikke er nok rom til hele fila. Da fyller den opp den ledige plassen, deler fila og fortsetter på en annen ledig plass.

Slik kan en fil deles opp i mange fragmenter som er fysisk plassert på forskjellige deler av harddisken. I verste fall kan vi snakke om hundre- eller tusenvis av fragmenter av en fil.

Dette gjør at diskens lese-/skrivehode må flytte seg fysisk frem og tilbake slik at det tar det lengre tid å lese og skrive til harddisken.

Det vi derfor ønsker er å samle fragmentene slik at vi kan lese en hel fil sammenhengende, og det er her defragmenteringen kommer inn.

Defragmenterer og optimaliserer

Vanlige defragmenterere (som for eksempel den som er innebygd i Windows - høyreklikk på harddisken din, velg Egenskaper, og klikk på Verktøy) stokker om filene slik at de ligger sammenhengende på disken. Samtidig samler den den ledige plassen slik at nye filer i mindre grad blir spredd utover disken på samme måte.