Vi har skrevet opp og ned i mente om DRM på DinSide, og i flere kommentarartikler har vi kritisert underholdningsbransjens måte å tenke på - DRM har nemlig siden dag én vært et hinder for lovlydige kjøpere, mens de som virkelig har villet piratkopiere har fått det til uansett.

Les også: Hvorfor vil dere ikke ha pengene mine?

Vi snakker her altså om Digital Rights Managements, eller for oss vanlige dødelige; mekanismer som gjør det vanskelig å piratkopiere materialet - men dessverre også ofte gjør det vanskelig å bruke.

Derfor har også piratkopien vært et bedre produkt enn det du får kjøpt.

Eksemplene er mange - inntil iTunes Music Store fjernet DRM fra hele sjappa, var det umulig for meg som forbruker å bruke produktet jeg hadde kjøpt som jeg ville.

For eksempel kunne jeg ikke spille av kjøpt musikk på Squeezebox i stua, og jeg kunne heller ikke bruke den på en MP3-spiller uten eplesymbol på. Det er imidlertid uproblematisk for dem som har piratkopiert musikken.

Les også: Aldri mer DRM-beskyttet musikk!

Som idé har jeg ingen problemer med konseptet DRM, så lenge det gjøres på riktig måte. Ingen er tjent med at "alle" piratkopierer - de som lager digitalt materiale må også få betalt for det, men samtidig må det løses på en måte som gjør at du som er lovlydig og bruker penger ikke blir lidende.