ViewSonic2290b er ikke noen vanlig LCD-skjerm. Den er ikke bare større og tykkere, men inneholder komponenter av et helt annet kaliber enn det vi har sett på andre flatskjermer. Vi har i skrivende stund testet over 70 LCD-skjermer siden mars i 2002, men ingen av disse kommer i nærheten av denne. Men så er det heller ingen vanlig LCD-skjerm.
Utrolig oppløsning
Det som er det mest ekstreme med denne skjermen er oppløsningen. Den har hele 9,2 megapiksler, fordelt over 3840 x 2400 punkter og 22,2 tommer.
Det innebærer at du kan se på hele bildet fra digitalkameraet, uten å måtte forminske bildet. Bilder tatt med 6 meagpikslers kameraer fyller jo ikke en gang hele skjermen i 1:1 størrelse, og 3,3 megapiksler bilder i 1:1 får du plassert i en "liten" rute midt på skjermen.
Det visuelle inntrykket blir helt annerledes, det virker ikke som en "skjerm" lenger, heller ikke som papir. Det er rett og slett ubeskrivelig, og helt fantastisk flott!
I tillegg er skjermen bakgrunnsbelyst, ikke sidebelyst som vanlige LCD-skjermer, derfor er den en gode del tykkere enn flatskjermer flest.
Men denne belysningen gir en utrolig jevn intensitet, og en betraktningsvinkel som vi ikke har sett maken til! ViewSonic oppgir 170 grader i alle retninger, men det er alt for beskjedent. På lyse rødtoner, som vanlige LCD-skjermer nesten ikke kan vise hvis du ikke ser rett på skjermen, kunne vi fint se nesten rett ovenfra! Betraktningsvinkelen var nesten som en CRT-skjerm, helt uproblematisk for selv det mest kritiske fargearbeide.
Men til vanlig Windows-bruk blir den ekstreme oppløsningen vanskelig.
Selv om du justerer Windows' så langt det går for å øke størrelsen på alle de grafiske elementene, så er det ikke nok, først og fremst fordi det er mange elementer som ikke blir større. Det følger med et program som lar deg øke størrelsen enda mer, men likevel blir innholdet svært smått.
Åpner du Internet Explorer i fullskjerm så fyller hele nettstedet bare en liten strimmel i venstre kant...
Det er jo en enorm utvikling som har skjedd siden de første grafiske skjermene dukket opp i PC-verdenen. Det begynte med CGA-formatet like etter IBM PC lanseringen, og siden har det utviklet seg jevnt og trutt.
Vi har laget en tabell over de forskjellige standardene og antall bildepunkter, som igjen refererer til figuren nedenfor. Hele flaten tilsvarer Vievsonic-skjermen på 3840 x 2400 punkter, og de andre formatene er tegnet inn i denne som flater eller rammer. Da får du et rimelig greit ogerblikk over forskjellen mellom de forskjellige oppløsningene.
Den vanlige oppløsningen hos flatskjermer på 17,18 og 19-tommer er den blå rammen...
For spesielle bruksområder
Skjermen er ikke beregnet på kontor eller spill, men for spesielle områder hvor det kreves stor detaljrikdom og nøyaktighet i visningen. Da snakker vi om profesjonelt bruk innen forskning, konstruksjon, bildebehandling, medisinsk analyse, overvåkning osv.
Prisen ligger ett eller annet sted rundt 50 000 kroner, men det er ikke alt. Det kreves også et skjermkort som kan håndtere oppløsningen, samt en datamaskin som kan forsyne den med data.
Skjermkort som støtter skjermen er ikke i overflod. ATI Radeon 8500 eller Fire GL4 eller GLX1, eller proffkortene fra nVidia FX1000 og FX2000, samt Quadro4 900XGL og 980XGL. Matrox har også kommet med et kort som støtter denne enorme oppløsningen i en kurant framerate. Avhengig av ytelse snakker vi om prisklasser fra 4000 kroner og opp til 25 000 for de råeste kortene.
Så dette blir en drøm for de aller fleste av oss, i hvertfall i overskuelig framtid. Men den gir et innblikk i hvor utviklingen er på vei, og vi kan bare glede oss til at denne oppløsningen vil bli tiljengelig til en overkommelig pris.
