Starlink:

Vil tilby nordmenn raskt internett via satellitt

SpaceX, med Elon Musk i spissen, vil tapetsere atmosfæren med satellitter.

INTERNETT FRA OVEN: Starlink er en satellittbasert internettløsning som også kommer til Norge i 2022. Foto: Starlink
INTERNETT FRA OVEN: Starlink er en satellittbasert internettløsning som også kommer til Norge i 2022. Foto: Starlink Vis mer
Publisert

Ikke alle bor på steder der det er gravd fiberkabler i bakken, og nettopp dem er det Tesla-gründer Elon Musk sitt selskap, SpaceX, henvender seg til med Starlink, som vil gi tilgang til internett over hele kloden via satellitt.

Allerede er det over 10.000 brukere som er med på å betateste Starlink, hovedsakelig i USA og Storbritannia. Alt man trenger for å koble seg til tjenesten er en satellittmottaker, som kan monteres på hustaket eller i stativ på bakken, samt en ruter.

Utstyret, inkludert bakkestativ, koster 499 dollar eller drøye 4 000 kroner. Takfeste må eventuelt kjøpes ved siden av.

Utstyret man trenger - satellittmottaker, stativ, ruter og kabler. Foto: Starlink
Utstyret man trenger - satellittmottaker, stativ, ruter og kabler. Foto: Starlink Vis mer

Vil doble hastigheten

Per i dag har Starlink drøye 1200 satellitter som går i bane rundt jorden, og som dekker et begrenset område med tanke på breddegrader, men med stadig flere satellitter som sendes opp er målet at hele kloden er dekket i løpet av 2022, med ambisjoner om rundt 12 000 satellitter totalt.

I betaperioden opplever brukerne stort sett mellom 50-150 Mbps hastighet og mellom 20-40 ms svartid (ping), som er veldig raskt til satellittbredbånd å være, der tidligere løsninger spesielt har hatt langt høyere responstid. I 2013 skrev vi for eksempel om Tooway, som hadde responstid på nesten 800 ms.

Nøkkelen til den ganske gode ytelsen er blant annet at Starlink-satellittene er mye nærmere jorda enn tradisjonelle satellitter – bare 550 km over overflaten, som er omtrent 1/60 av hva som er normalt for satellitter. Dermed trenger ikke signalene å sendes like langt.

Nylig postet Elon Musk på Twitter at man i løpet av året skulle klare å komme opp i 300 Mbps hastighet, og med svartider på rundt 20 ms.

Avhengig av fri sikt

For å bruke satellittbredbånd er man avhengig av fri sikt mellom satellittmottakeren på bakken og satellitten langt der oppe, så har man mye trær, høye bygninger og den slags rundt seg, vil en slik løsning være dårlig egnet. Så fort noe kommer i veien for «strålen» mellom satellitten og mottakeren vil nettforbindelsen bryte.

Det er også en teknologi som kan hemmes av tungt snø- eller regnvær, for eksempel, selv om mottakeren har innebygd varmemulighet for å smelte snø.

På nettsidene advarer selskapet om at sporadiske avbrudd i tjenesten kan forekomme. Navnet på det første abonnementet, «Better than nothing», er i så måte et ganske treffende navn. Abonnementet koster for øvrig 99 dollar per måned, eller da drøye 850 kroner med dagens kurs.

Åpnet for forhåndsbestilling

sine nettsider har Starlink åpnet for forhåndsbestilling - også her i Norge. Etter noen stikkprøver på adresser rundtom det ganske land ser det ut til at Starlink planlegger å dekke hele Norge fra og i løpet av 2022.

Som for Tesla er man nødt til å betale et depositum for å forhåndsbestille - for Starlinks del er det snakk om 99 dollar. Disse pengene er fullt refunderbare om du allikevel ikke vil bli kunde, riktignok uten tanke på eventuelle valutasvingninger.

Ikke alene der oppe

Starlink er ikke det eneste selskapet som nå satser på nettilgang via satellitter.

Amazon er nemlig også godt i gang med sitt «Project Kuiper», som med en ganske kompakt bakkemottaker (30 cm i diameter) har vist seg å klare opptil 400 Mbps under testingen. Fra amerikanske myndigheter har Amazon fått klarsignal om å sende opp 3236 satellitter.

Ikke alle er like begeistret for krumspringene fra Starlink og Amazon. Ifølge The Verge frykter nå mange astronomer at tusenvis av satellitter i atmosfæren, som lyser mer enn tradisjonelle satellitter, kan ødelegge for observasjoner fra verdensrommet.

SpaceX har på sin side forsøkt å gjøre satellittene mindre synlige med et annet belegg på utsiden for å gjøre at de reflekterer mindre, men astronomer som tar bilder av verdensrommet med svært lange lukkertider, kan få bildene sine ødelagt dersom en satellitt passerer i søkerfeltet mens eksponeringen pågår.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer