- Interessen for metallsøking har vært eksplosiv de siste ti til femten årene, forteller Janne Schnedler Johansen, sjef for arkeologisk seksjon hos Riksantikvaren.
Den samme erfaringen har Norges Metallsøkerforening. De har fått flere medlemmer, som per i dag teller om lag 550 personer, og opplever en økende interesse for metallsøking.
Johansen hos Riksantikvaren er likevel bekymret for at den store metallsøkeraktiviteten kan føre til at kulturminner blir ødelagt. I mai ble blant annet to metallsøkere anmeldt til politiet av fylkeskommunen for å ha gravd opp og vasket noen mynter fra vikingtiden, som de fant på et jorde.
Fant gull til million-verdi i England
Metallsøkerne meldte fra om funnet sitt, men fylkeskommunen mente at de hadde gått for langt da de gravde opp myntene og vasket dem.
For dersom du skal drive med privat metallsøking, må du være klar over hvilke lover og regler som gjelder. Det understreker både Riksantikvaren og Metallsøkerforeningen. Dinside samler derfor opp alt du trenger å vite hvis du skal gå til innkjøp av metalldetektor og være «arkeolog» på fritida.
Hvilke lover og regler gjelder?
For at du skal unngå å havne i en situasjon hvor du bli politianmeldt for noe du finner med metalldetektoren, er det viktig at du setter deg inn i lover og regler som gjelder:
- Kulturminneloven har flere bestemmelser som metallsøkere bør vite om. Blant annet at kulturminner fra oldtid og middelalder, altså inntil år 1537, er fredet. Mynter er fredet når de er fra før år 1650.
- Riksantikvarens retningslinjer for privat metallsøking tar utgangspunkt i loven, og er en annen viktig pekepinn for hobby-arkeologer.
Kan kreve vedlikehold av verneverdige bygg
Erik Rønning Johansen i Norges Metallsøkerforening framholder at det er en sterk intern justis i miljøet, og en felles forståelse for at alt skal gjøres etter boka, les: loven. Det er også viktig at metallsøkere henter tillatelse fra grunneier om å lete på hans eiendom, samt ha en åpen dialog med fylkesarkeologene.
- Flere av våre medlemmer har mange års erfaring i hobbyen og en utpreget interesse for lokalhistorie. De er således en viktig ressurs i arbeidet med registering og bevaring av vår felles arv, sier han.
Selv om Riksantikvaren bekymrer seg for metallsøkere som ikke kjenner til regelverket, synes de det er bra at folk er interessert i vår felles forhistorie. Privat metallsøking fører hvert år til funn av arkeologiske gjenstander, som er viktige for forskning, formidling og forvaltning.
Hvor skal jeg lete?
Mange metallsøkere oppsøker pløyd mark når de skal lete etter oldtidsgjenstander. Her kan du ofte finne mynter, siden bøndene kastet disse på jordene som lykkeønskning.
Ifølge Metallsøkerforeningen er høysesongen for metallsøking fra frosten forlater jordene til det er sådd om våren, samt seinere etter tresking og før frosten setter seg på nytt.
- De beste metallsøkerne finner normalt mindre gjenstander mellom 20 og 25 centimeter ned i jorden, altså normal pløyedybde, sier Erik Johansen.
Ved normal pløying vil plogen gå dypere og dypere ned i jorden, og da vil det stafdig komme opp nye, historiske funn fra undergrunnen, ifølge ham. Men, metallsøkerne finner også en god del søppel.
Hva gjør jeg om jeg finner noe?
Så kommer vi til det mest kritiske punktet: Å gjøre alt riktig når du faktisk finner et kulturminne.
«Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud, påbud, vilkår eller bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes», står det nemlig i kulturminneloven.
- En annen konsekvens av å ikke levere funn, er at gjenstandenes vitenskapelige potensial ikke blir tilgjengelig for forvaltning, forskning og formidling. Det er synd, for disse kulturgjenstandene er jo vår felles kulturarv og bør komme alle til gode, sier Janne Johansen hos Riksantikvaren.
Her er noen gode råd:
- Kulturminnesøk, en tjeneste utarbeidet av Riksantikvaren og Direktoratet for kulturminneforvaltning, er et nyttig verktøy for private metallsøkere. Her kan du sjekke at du ikke er kommet borti et fredet kulturminne.
- Hvis du finner en gjenstand du tror er et kulturminne, skal du så snart som mulig henvende deg til fylkeskommunen eller Sametinget der funnet er gjort.
- Riksantikvarens retningslinjer inneholder opplysninger om hvordan du skal opptre når du har gjort et funn, for eksempel om hvordan du skal håndtere gjenstanden, slik at du ikke risikerer å skade den før kyndig personell kan ta hånd om den.
- Du må fylle ut et funnskjema hvis du finner et fredet kulturminne. Her må du blant annet oppgi dato for funnet, GPS-koordinater og Askeladden-ID fra Riksantikvarens database for fredede kulturminner.
Kan jeg få finnerlønn?
Ja, det kan du, og finnerlønnen er også lovfestet. Finnerlønnens størrelse fastsettes skjønnsmessig, og summen deles normalt likt mellom finner og grunneier når disse er forskjellige personer.
Finnerlønnen skal settes til metallverdien etter vekt hvis du finner gull- eller sølvgjenstander, med et tillegg som ikke kan være under ti prosent av metallverdien. Annen finnerlønn vurderes skjønnsmessig av Klima- og miljødepartementet.
Riksantikvaren jobbet lenge med å utarbeide nye retningslinjer for finnerlønn, og i februar 2019 kom nye satser.
- Målet med retningslinjer for finnerlønn er blant annet å få en helhetlig praksis på området, som skal sikre likebehandling av finnere, sier Janne Johansen.
Siden finnerlønnen vurderes skjønnsmessig, er det vanskelig å oppgi konkrete summer, men ofte varierer belønningene for kulturminnefunn fra 500 til flere tusen kroner, ifølge henne. Disse tallene illustrerer omfanget slik det var før Riksantikvaren begynte på de nye retningslinjene:
- 2011: Fire gjenstander som til sammen ga en utbetaling på 55.000 kroner
- 2012: 17 gjenstander som til sammen ga en utbetaling på 54.750 kroner
- 2013: 16 gjenstander som til sammen ga en utbetaling 35.300 kroner
- 2014: Ti gjenstander som til sammen ga en utbetaling 89.000 kroner
(Sist oppdatert mai 2019)
