Matsvinn:

Dropper matkastelov

Billigere datomat er blant tiltakene som skal gi mindre matsvinn.

MATSVINN: Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030. I dag presenterer regjeringens Matsvinnutvalg sin strategi for hvordan vi skal nå målene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB
MATSVINN: Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030. I dag presenterer regjeringens Matsvinnutvalg sin strategi for hvordan vi skal nå målene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det haster om vi skal nå målet om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030, sier Petter Haas Brubakk, adm. dir i NHO mat og drikke og leder av Matsvinnutvalget.

Men det er ikke bare sorgen: Vi er allerede halvveis, sier Brubakk.

Et regjeringsutvalg foreslår krav om å donere overskuddsmat og krav om kutt i prisen på mat som går ut på dato. Men de dropper en egen matkastelov og avgifter på matsvinn, melder NTB.

– Utvalget anbefaler ikke én særskilt matkastelov, men peker på flere ulike bestemmelser som til sammen vil kunne utgjøre en matkastelovgivning, skriver utvalget i sin rapport.

De foreslår 33 konkrete tiltak.

Blant tiltakene som foreslås er at det skal settes et krav om nedprising for produkter med kort holdbarhet.

I tillegg foreslår utvalget å fjerne moms på varer som nærmer seg siste forbruksdag.

I dag overrekker Matsvinnutvalget sine forslag til hvordan Norge kan halvere matsvinnet innen 2030 til klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren.

Matsvinnutvalgets skal foreslå en helhetlig strategi som skal bidra til at Norge når målene om 50 prosent reduksjon i matsvinn innen 2030, og ble etablert av regjeringen i februar i år.

Uenighet i utvalget

Utvalget er ikke enige om alt. Blant annet er Framtiden i våre henders representant, Ingrid Kleiva Møller, uenig i flere av konklusjonene og premissene i rapporten.

Blant annet reagerer hun på at utvalget ikke kommer med et forslag til en lovtekst.

– Når mandatet er tydelig på at utvalget skal utarbeide et konkret forslag til matkastelov, mener utvalgets mindretall at det for alle praktiske formål er et lovutvalg og burde ha vært behandlet deretter, heter det i hennes merknad.

HALVVEIS TIL MÅLET: Leder for Matsvinnutvalget, Petter Haas Brubakk, overrekker sine forslag til hvordan Norge kan halvere matsvinnet innen 2030 til klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og landbruks- og matministeren Geir Pollestad (Sp). Utvalget legger også fram forslag til en ny matkastelovgivning.Foto: Lise Åserud / NTB
HALVVEIS TIL MÅLET: Leder for Matsvinnutvalget, Petter Haas Brubakk, overrekker sine forslag til hvordan Norge kan halvere matsvinnet innen 2030 til klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og landbruks- og matministeren Geir Pollestad (Sp). Utvalget legger også fram forslag til en ny matkastelovgivning.Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Framtiden i våre hender har kommet med et forslag til en matkastelov, som utvalget har vurdert, men ikke ville gå for.

På pressekonferansen retter hun også kritikk mot butikkenes tre for to-priser og kvantumsrabatt, at man ikke bare skal overlate ansvaret til forbrukerne.

Hun peker på at det mangler konkrete forslag til tiltak som vil fjerne noe av ansvaret fra forbrukerne. Hun kritiserer også at det ikke er gitt et utkast til en konkret lovtekst til en matkastelov, siden dette var i utvalgets mandat.

Vil ha avgifter

Et annet mindretall, bestående av representantene for Framtiden i våre hender, Forbrukerrådet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO er også uenige med flertallet når det gjelder økonomiske insentiver for å få ned matsvinnet.

De ønsker blant annet å utrede en avgift på matsvinn gjennom næringsavfall. De vil også vurdere matsvinnsavgift på husholdningsavfallet. Riktignok ikke for enkelthusholdninger, men på kommunenivå, slik at kommunene får et insentiv for å jobbe mot matsvinn.

– Erfaringen fra andre felt er at miljøavgift er et effektivt virkemiddel, påpeker de.

Krav om donasjoner

Blant grepene utvalget er enige om, finner man krav om donasjon av mat. I rapporten minnes det om at bare 3,5 prosent av matsvinnet fra matindustrien doneres bort.

Rent konkret foreslås det å stille krav til alle sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter om «å donere overskuddsmat der det er hensiktsmessig med hensyn til mattrygghet, transport og at det finnes et mottaksapparat tilgjengelig».

Det foreslås også videreutvikle kanaler for donasjon til Matsentralen fra butikker og serveringssteder.

Vil ha mer priskutt

Utvalget foreslår også et krav om at alle dagligvarebutikker, uansett størrelse og beliggenhet, innfører priskutt på varer som er i ferd med å gå ut på dato. Dette gjelder «for alle store varegrupper der det er hensiktsmessig».

– Nedprising har vist seg å være et effektivt tiltak for butikk, men det finnes fortsatt potensial for økt utbredelse, særlig for varegrupper uten datomerking som for eksempel brød/bakervarer og frukt/grønt, skriver utvalget.

Det vurderes også krav om slike priskutt for kiosker, bensinstasjoner og liknende.

Utvalget foreslår også å fjerne moms på mat som gis bort eller selges til «gi-bort-pris,» til idrettslag, skoler og liknende, slik det i dag er for donasjoner til matsentralene.

Utvalget består av en tverrfaglig gruppe med representanter for hele bransjen.

I gjennomsnitt kaster hver nordmann 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år. For en familie på fire betyr det hele 160 kg matsvinn i året. Legger vi til grunn en forsiktig kilopris på 20 kroner, utgjør dette 3200 kroner, som går rett i søpla hvert eneste år.

I etterkant av dette, melder Coop at deres butikker nå skal selge varer som har passert «best før»-dato til 70 prosent rabatt.

- Grunnen til at vi velger å gjøre dette er fordi at mat merket med "best før" ofte holder seg godt i kvalitet etter det datoen tilsier, så lenge det er oppbevart riktig. Kundene kan stole på at mattrygghet tas på største alvor i alle Coop-butikker, og da er det lagt til rette for at varer merket med «best før» kan spises også etter at denne datoen er passert, sier Siri Krona Johnsen, som er leder for bærekraft i Coop Norge.