Myndighetenes system for nødvarsling fungerte ikke som det skulle da Statsforvalteren i Oslo og Viken i går skulle advare om ekstremværet «Hans».
Mobiltelefoner i Oslo og Bærum, hvor det ikke var utstedt rødt farevarsel, fikk feilaktig tilsendt nødvarselet. Meldingene ble sendt ut mellom 15.45 og 16.15, men en rekke personer mottok varselet seint i går kveld, i natt og i morges. Mange mottok også flere varsler. Atter andre fikk ikke varsel.
- Ikke over
- Det jeg er mest kritisk til, er at folk har fått disse nødvarslene midt på natta. Da lurer man jo på hva som skjer. Det er sterk beklagelig og det mest betenkelige. I forlengelsen av det er det ikke så bra at vi skjønner at disse systemene ikke fungerer som de skal, sier forsker Anders Romarheim til Dagbladet.
Han er ekspert på beredskap og krisehåndtering ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), en del av Forsvarets høgskole (FHS).
- Men det er bedre å finne ut av dette nå, enn den dagen vi virkelig trenger systemet, sier Romarheim.
Har ikke svar
Statsforvalteren i Oslo og Viken vet ikke hvorfor mobiltelefoner i Oslo og Bærum mottok nødvarselet som ble sendt ut i går. De vet heller ikke hvorfor den kom flere ganger for mange, og med lang forsinkelse for flere.
- På vegne av Statsforvalteren i Oslo og Viken er varselet sendt fra Øst politidistrikt i går ca. kl. 1545 og Sør Øst politidistrikt kl. 1615, til kommuner med rødt farevarsel. Det er ikke sendt ut meldinger etter dette, sier Christine Huseby Torjussen, beredskapsdirektør ved Statsforvalteren i Oslo og Viken, til Dagbladet.
Statsforvalteren er nå i dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å oppklare hva som har gått galt og hvorfor.
Systemet er helt nytt, og ble testet første gang i juni i år.
- Er på banen
Beredskapseksperten Romarheim er ikke bare negativ til varslingen, og mener slike systemer også må testes i faktiske krisesituasjoner.
- Hvis man prøvekjører disse systemene når det ikke er noe å varsle om, lærer man mindre enn hvis man tester et system når det faktisk er en krise. Derfor ser jeg et poeng i å ha brukt systemet, og på den måten oppdaget spissfindigheter og problemer. Da gjør man feilsøking og feilretting, og det er vesentlig, sier han.
Han mener signaleffekten ved å sende ut et nødvarsel, i dette tilfellet var god.
- Myndighetene viser at de er på banen. I praksis sier de: «Dette bekymrer vi oss for, og derfor bør du også bekymre deg for det», sier forskeren.
- Ropte ikke ulv-ulv
At personer som befant seg i Oslo og Bærum også fikk nødvarselet, er i seg selv kritikkverdig, men ikke et stort problem, mener Romarheim.
- For min egen del har jeg hjemmekontor i dag fordi byrådslederen i Oslo ba innbyggerne og arbeidstakerne i byen om å bli hjemme hvis de ikke måtte på kontoret. Timingen på nødvarselet var kanskje beklagelig, men da det kom en slik melding seinere, ropte man jo ikke ulv-ulv, sier han.
- Vil ikke ha folk inn
- Det er et problem hvis tilliten til systemet rammes, men personlig tviler jeg på det. Alle i Oslo og på Østlandet som så ut av vinduet sitt i går, så at det som traff, var ille, legger Romarheim til.
Generelt forteller han at grunnleggende krisehåndtering innebærer å bygge opp ressurser til du er helt sikker på at du har nok. Ofte vil det innebære at man ender opp med for mange ressurser og tiltak.
- Kriser er tidsdefinerte. Nettopp derfor må du bygge opp ressursene så mye som mulig og så fort som mulig, fordi du ikke kjenner tidslinja på forhånd. Overreaksjon er derfor mindre problematisk enn underreaksjon i de fleste kriser, spesielt på lokalt og regionalt nivå, sier han.
- Ikke funnet feil
I et intervju med Dagbladet forteller DSBs direktør Elisabeth Aarsæther at de ikke har kommet til bunns i hvor feilen ligger.
- Nei, vi holder på å sjekke dette sammen med politiet nå. Det er de som sender ut varselet, sier Aarsæther.
Hun forteller at de har sett på systemet, og ikke funnet feil. De ser om det kan ha skjedd noe i selve utsendelsen, altså hvilke områder og hvor mange varselet skulle sendes ut til.
- Vi ser også om det kan ha skjedd noen «hick-ups» med mobiltjenesten til folk, sier Aarsæther .
Aarsæther påpeker at det er første gang nødvarselet er tatt i bruk i en stor, reell hendelse - og av mange ulike distrikter og forskjellige avsendere.
- Men det som er viktigst her, er at vi fikk formidlet ut informasjonen som kan være avgjørende for liv og helse. Det er det som er vitkigst, selv om den riktignok gikk ut til flere enn planlagt. Vi har også fått informert personer som kanskje ikke har fått med seg situasjonen i media eller gjennom andre kanaler, som turister.
