Kanskje skal du så vidt i gang med treningen, eller du har holdt på en stund. Da har du kanskje observert at en del treningssentre tilbyr en såkalt kroppsanalyse, ved hjelp av en egen maskin.

Men hva er det snakk om, og er det verdt å bruke penger på? Det har Dinside forsøkt å finne ut av for deg.

LES OGSÅ: De beste løpeappene

Bra for motivasjonen?

Sammen med Thomas Ingebrigtsen i Sportskompaniet og Hasse Hoftvedt, daglig leder for treningssenterkjeden Fitness Xpress, har vi fått demonstrert hvordan en kroppsanalyse fungerer og hvordan man kan benytte seg av resultatene.

- Vi ønsker å gi kundene flere verktøy for å lykkes med treningen. Vi tror bruk av kroppsanalyse fungerer godt som motivasjon for mange, forklarer Hoftvedt.

Thomas Ingebrigtsen leverer slike kroppsanalysemaskiner til norske treningssentre. Han mener en kroppsanalyse er et godt verktøy for å bevisstgjøre den det gjelder, og dessuten tilpasse treninga bedre.

Ikke minst fordi en kroppsanalyse i langt større grad enn for eksempel badevekta kan bevisstgjøre folk til å ta tak i livsstilen, mener Ingebrigtsen.

Hos FitnessXpress tilbyr de en månedlig kroppsanalyse til 99 kroner i måneden. Også flere andre treningssentre tilbyr kroppsanalyse til sine kunder, deriblant Sats Elixia, som eksempelvis tar 350 kroner for én analyse.

Men hvordan virker det i praksis?

LES OGSÅ: Slik gikk det da vi prøvde intervalltrening

Estimerer hva kroppen din består av

Truls Raastad, professor ved seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøyskole (NIH), forklarer:

- En kroppsanalyse betyr normalt at man estimerer kroppssammensetningen grovt oppdelt i fettmasse og fettfri masse. Det finne ulike maskiner som kan gjøre slike analyser, og de fleste man finner på treningssentre benytter seg av en teknikk som kalles bioelektrisk impedans-analyse (BIA), forteller Raastad.

Det er en slik maskin Dinside har prøvd ut.

- Kort fortalt sender maskinen svak strøm gjennom kroppen med ulike frekvenser. Ved å måle motstanden får man et indikasjon på hvor mye kroppsvann man har. Fett inneholder lite væske og vil gi en høyere motstand enn for eksempel muskler, forteller Raastad videre.

Dermed kan maskinen beregne andelen muskler og fett basert på ulike formler.

- Ved å bruke el-elektroder på både føtter og hender er det mulig å estimere dette for ulike kroppssegmenter som armer, bein og overkropp, sier han.

Slik foregår selve analysen

For å ta selve analysen går personen og stiller seg på to felt med bare føtter, samtidig som man holder i to håndtak. Slik skal man stå mest mulig i ro i løpet av tiden det tar å ta analysen, cirka 30 sekunder.

Deretter blir det skrevet ut et resultat av analysen, som blant annet viser andelen fett og muskler på forskjellige deler av kroppen, hvilken fettprosent man har totalt, hvor mye muskelmasse man har og hva som er din såkalte fysiologiske alder.

I vårt tilfelle gikk det mer eller mindre som forventet - resultatet av kroppsanalysen samsvarte med aktivitetsnivået til undertegnede, altså oppleves det som relativt riktig.

Slik kan man bruke resultatene til trening

Hvordan tenker man så at resultatet av en slik analyse kan brukes? Og går det alltid som forventet?

- Noen vil nok få seg en knekk når de ser resultatet av analysen, mens for mange vil det være en motivasjonsfaktor, tror Hoftvedt.

Han mener det er vesentlig å ta flere tester over tid, for å se på utviklingen, og ikke bare én enkelt test, og får støtte fra Ingebrigtsen.

- Utvikling over tid er det viktigste parameteret. Man bør fokusere på langsiktighet, og endring over tid, mener han, og mener man kan bruke de forskjellige delene av analysen som motivasjon, avhengig av resultatet.

Også professor Truls Raastad tror i utgangspunktet at vanlige folk som trener, kan ha nytte av informasjonen en slik maskin gir.

- Fordi vi ved trening kan påvirke kroppssammensetningen i stor grad, som å øke muskelmassen samtidig som vi reduserer fettmassen, vil ikke endring i vekt alene gi et godt bilde av hva vi har oppnådd med treningen, sier han, og viser til eksempelvis bruk av badevekt.

Pass på feilmarginene

Skal kroppsanalysen bli så riktig som mulig, bør man ta den før og etter en treningsperiode hvor målet er å endre kroppssammensetning, mener Raastad.

- Dette kan være en periode med styrketrening der målet er å øke muskelmassen, eller det kan være en vektreduksjonsfase der målet er å redusere fettmassen, men samtidig beholde muskelmassen, sier han.

Samtidig anbefaler han å gjennomføre analysene om morgenen, før frokost.

- Jeg ville bedt om å få målinger over flere dager både før og etter treningsperioden for å være sikker på at målingene blir så gode som mulig, sier han.

Også Thomas Ingebrigtsen påpeker at man før en kroppsanalyse må ha forberedt seg for å få et så riktig resultat som mulig. Dette gjør man blant annet ved å gå på do, ikke spise de siste to timene før analysen og unngå trening i forkant av analysen.

Det er også greit å være klar over at en slik analyse vil ha visse feilmarginer.

- Maskinene baserer seg på formler som bygger på visse forutsetninger. Det innebærer en viss feilmargin og det er viktig at målingene utføres korrekt for at resultatet skal bli så riktig som mulig. Det er blant annet stor forskjell i nøyaktigheten på ulike bioimpedans-apparater, sier Raastad.

Ifølge Ingebrigtsen har maskinene som den Dinside har testet, en strømmengde på 1.000 hz. Ingebrigtsen forteller at resultatet av kroppsanalyser tatt med maskiner med 1000 hz ifølge tilgjengelig forskning gir et mer nøyaktig resultat, enn de med en lavere strømmengde. Det fins for eksempel maskiner med eksempelvis 250 eller 500 hz.

LES O>GSÅ: Slik kan du sjekke om du har riktig løpeteknikk

Hva med kroppshysteriet?

Hva med de som er i overkant opptatt av kropp og fettprosent, kan slike kroppsanalyser bidra til økt kroppshysteri?

- Vi føler ikke at vi bidrar til dette, men derimot bevisstgjør kundene om et helseaspekt, som er en del av jobben vår - vi ønsker å få folk til å betale for å trene, påpeker Hasse Hoftvedt.

- Hva gjør dere dersom noen som tydelig sliter med problemer knyttet til lav vekt, eksempelvis anoreksi, ønsker en slik kroppsanalyse?

- Ditt spørsmål er veldig komplekst. Vi blir satt ovenfor dilemmaer og det er vanskelig. Vi må balansere den kommersielle interessen, vår egen rolle, samt hva vi kan pålegge våre medarbeidere å gjennomføre, sier Hoftvedt.

Han mener det beste er å vise til resultatene av kroppsanalysen, og i stedet for å synse, påpeke at tallene som kommer frem under analysen, er for lave, og dreie samtalen over på dette.

Hoftvedt sier videre at det er viktig å huske på at de ansatte på treningssentrene ikke er psykologer, og dermed ikke har trening i å behandle disse problemstillingene.

Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke lar folk ta slike analyser så ofte de vil, men normalt gjennomfører en analyse i måneden, sier Hoftvedt.

LES OGSÅ: Er fallskjermløping tingen? Vi har testet

Smart som helseverktøy?

Som nevnt vil en kroppsanalyse kunne avsløre om en person for eksempel har mye av det såkalte viscerale fettet, det som legger seg rundt indre organer og kan gi økt risiko for livsstilsykdommer.

- Det går an å se sunn og slank ut, samtidig som man kan ha mye indre magefett som en kroppsanalyse vil avsløre, sier Ingebrigtsen.

Overlege Serena Tonstad, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus, sier til Dinside at en kroppsanalyse kan fungere som motivasjon for trening, men at den medisinsk sett ikke er så nyttig.

- Å måle kroppssammensetningen og hvor høy prosent fett man har, er ikke så nyttig fra et helsemessig ståsted. Det som derimot er relatert til en del sykdommer, er om fettet har gått over i blodet, sier Tonstad.

Dette finner man ut ved å gå til legen og ta en fastende blodprøve for å sjekke blodfettet, blodsukkeret og kolesterolet (det gode og det dårlige), samt måle blodtrykket og livvidden. Hvis man har høye verdier på tre eller flere, er det indikasjon på risiko for diabetes og hjerte- og karsykdom.


Tonstad minner også om den enkleste kontrollen du kan gjøre helt selv, gratis, for å sjekke om du er i risikosonen for livsstilsykdommer.

- Man kan måle livvidden og se om den er over risikogrensen på 88 centimeter for kvinner, og 102 centimeter for menn. Er man over disse målene, øker risikoen for blant annet diabetes, søvnapné og andre tilstander.

Tar man en kroppsanalyse som viser mengden visceralt fett, kan dette ifølge overlegen være en nyttig indikasjon på at man bør gjøre endringer.

- Men for en god helsemessig sjekk anbefaler jeg å sjekke seg hos legen, sier Tonstad.

LES OGSÅ: Slik løper du hele året