Coronavaksinering i Norge

Få vaksinerte? Dette kan skje

Smittevernekspertenes spådommer om mange takker nei til covid-19-vaksine.

VAKSINERING: Hvor mange bør ta en vaksine for å få ned smitten? Det har vi spurt ekspertene om. Her fra vaksinering i Bærum. Foto: Heiko Junge/NTB
VAKSINERING: Hvor mange bør ta en vaksine for å få ned smitten? Det har vi spurt ekspertene om. Her fra vaksinering i Bærum. Foto: Heiko Junge/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag 3. mai var det totale antallet vaksinerte i Norge 1 749 281, hvorav 369 537 har fått to doser.

Å vaksinere seg er valgfritt, og ifølge undersøkelsen Eurobarometer som er gjort blant EU-borgere er det mange som ikke ønsker å ta vaksine i Europa. Nærmere bestemt svarer hver tredje EU-borger at de enten vil vente med å ta vaksinen, eller ikke vil ta den.

Få vaksinerte kan i verste fall gi en langvarig pandemi, mener enkelte. Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) er derimot ikke bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene dersom mange lar være å vaksinere seg mot covid-19 – med tanke på en gjenåpning av samfunnet.

- Det er vi ikke så opptatt av. Det viktigste for oss er at alle voksne får tilbudet og tar en beslutning for seg selv. Så erfarer vi at de aller fleste takker ja, og dermed får samfunnet en ekstra bonus ved at epidemien forsvinner raskere, sier Aavitsland til Dinside.

Så mange må vaksineres

Vi har spurt smittevernsekspertene Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Jörn Klein, professor innen mikrobiologi og epidemiologi ved Universitetet i Sør-Øst, om hvor stor andel av befolkningen som må vaksineres for at dette skal gi de ønskede resultatene, og hva man risikerer ved at en for liten andel faktisk tar vaksine.

Klein viser til mange usikkerhetsmomenter, og mener dessuten at vaksineringen av befolkningen tar for lang tid, noe som også spiller inn.

Ørjan Olsvik gir derimot et tall på hvor stor andel av befolkningen som ideelt sett bør vaksineres mot covid-19 for å få pandemien under kontroll:

90 prosent.

FHI mener derimot man ikke kan si hvor stor andel av befolkningen som ideelt sett bør vaksineres mot covid-19 for å få pandemien under kontroll.

- Det er umulig å beregne. Utbredt immunitet i befolkningen, enten etter infeksjon eller vaksinasjon, gjør at viruset kan spre seg dårligere. Dermed blir det mindre behov for andre tiltak. Og epidemien vil forsvinne. Vi får bare se etter hvert når det vil skje, sier Aavitsland.

Vaksineringen går for sakte

Olsvik påpeker at vi risikerer nye utbrudd dersom det er mange som ikke vil ta vaksine mot covid-19. Dette kan igjen føre til en forsinket gjenåpningsprosess, og konsekvenser både for skoler og økonomien.

Klein påpeker at selv om stadig flere mennesker over hele verden blir vaksinert mot covid-19, skjer samtidig det han kaller en politisk lettelse av pandemitiltakene. Ifølge Klein er lettelsene ikke vitenskapelig ønsket.

- Hvis vi spør hvor lenge denne pandemien vil vare, så blir svaret dessverre mer og mer ubehagelig: Håpet om at vi vil nå «flokkimmunitetsterskelen», det vil si at så mange mennesker blir immune mot Sars-CoV-2 at viruset ikke overføres lenger, virker stadig mer urealistisk, sier professoren til Dinside.

Terskelen han viser til kan vangligvis bare nås med høye vaksinasjonsrater, men foreløpig går det for sakte med vaksineringen i Norge, påpeker Klein.

Professoren sier videre at det ikke er sikkert at vi når terskelen for flokkimmunitet - blant annet på grunn av den utstrakte motviljen mot vaksinering, fremveksten av nye varianter og fordi det fortsatt ikke finnes vaksiner for barn.

- Hvis det ikke er mulig å vaksinere barn, må mange flere voksne vaksineres for å oppnå flokkimmunitet, understreker Klein.

- Skal vi klare å oppnå en normal situasjon i Norge, må vi vaksinere raskere, inkludert barn fra 12 år, og konsekvent teste alle ved Norges grenser, da kan vi oppnå å gå tilbake til et normalt liv, tror Klein.

Mye usikkerhet

Professor Klein mener det er mange usikkerhetsmomenter som påvirker om vi kan oppnå flokkimmunitet i tiden fremover. Blant annet det faktum at det er uklart om vaksiner forhindrer smitte.

- Covid-19-vaksinene utviklet av Moderna og Pfizer/Biontech er ekstremt effektive for å forhindre symptomatiske sykdommer. AstraZeneca er svært effektiv for å forhindre alvorlige sykdomsforløp. Men det er fortsatt uklart om de beskytter folk mot å bli smittet eller å spre viruset til andre. Dette utgjør et problem for flokkimmunitet, sier Klein.

Også det at vaksinen er ujevnt fordelt på verdensbasis, påvirker.

- En perfekt koordinert global vaksinekampanje kunne ha utslettet covid-19, teknisk sett er dette mulig. I virkeligheten er det imidlertid svært lite sannsynlig at vi vil oppnå det på global skala, sier Klein, og legger til at ujevn fordeling av vaksiner også spiller en rolle i Norge, blant annet på grunn av lokale smitteutbrudd som blusser opp.

At vi bruker lang tid på vaksinering av befolkningen gir også bedre muligheter for de nye variantene av viruset til å utvikle og spre seg.

- Disse er muligens mer overførbare og motstandsdyktige mot vaksiner, sier Klein.

Viruset forsvinner ikke

Også om alle og enhver blir vaksinert, vil det etter alt å dømme ikke ta knekken på viruset, ifølge ekspertene.

Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø sier til Dinside at selv om mange nok blir vaksinert, kan det likevel oppstå smitte.

- Vaksiner gir ikke 100 prosent beskyttelse, sier Olsvik.

Dette bekreftes av Aavitsland i FHI.

- Viruset forsvinner ikke, uansett hvor mange som vaksinerer seg. Er man ikke vaksinert, vil det alltid være en liten risiko for at man blir syk av viruset. Selv vaksinerte kan bli syke siden vaksinasjon ikke beskytter 100 prosent, sier Aavitsland.

Det kan også bli aktuelt å måtte vaksinere seg flere ganger.

- Det er vanskelig å si om dette blir aktuelt og i så fall når. Det er to grunner: For det første kan effekten av vaksinasjon avta etter hvert, helt naturlig. Da trengs en oppfriskningsdose. For det andre kan det oppstå nye virusvarianter som tidligere vaksinasjon beskytter dårligere mot. Da kan det bli nødvendig med en ekstra dose med en justert vaksine. Jeg tror det neppe er behov for noen nye doser i år, påpeker Aavitsland.

Fortsatt viktig med avstand og munnbind

Jörn Klein legger til at det han kaller «ikke-farmasøytiske inngrep» vil fortsette å spille en kritisk rolle for å holde antall tilfeller nede.

- Poenget er å avbryte smitten. Å begrense sosial kontakt og opprettholde beskyttende atferd som å bruke munnbind kan bidra til å dempe spredningen av nye varianter mens vaksiner blir introdusert, sier Klein.

- Utsiktene fremover kan høres mer dystre ut enn det egentlig er, men enkle tiltak som munnbind, ventilasjon av bygninger og håndhygiene kan redusere antall innleggelser og dødsfall, påpeker Klein.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer