Et virus med opptil 30 prosent dødelighet sprer seg i Europa. «Synderen» er jaktflåtten, nærmere bestemt Hyaloma marginatum.

Nylig advarte den britiske professoren James Wood om at det bare er et tidsspørsmål før sykdommen når Storbritannia. Det skriver den britiske avisa The Independent.

- Blør fra kroppsåpninger

Krimfeber, eller Krim-Kongo hemoragisk feber, overføres ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) til mennesker ved flåttbitt. Den har en dødelighet på mellom 20 og 30 prosent.

- Sykdommen utvikler seg raskt med feber, muskelsmerter, hodepine, svimmelhet, såre øyne og lysskyhet. Seinere symptomer er magesmerter, psykiske reaksjoner og blødninger under huden og fra kroppens ulike åpninger, opplyser FHI.

Kjæresten gikk viralt: - Litt flaut

Virolog Ali Mirazimi ved det svenske Karolinska institutet advarte tidligere i år om at jaktflått som bærer på viruset, beveger seg oppover i Europa som følge av klimaforandringene, når somrene blir lengre og tørrere.

Allerede påvist i Norge

Jaktflåtten, eller «monsterflåtten» som den også er blitt kalt, er tre ganger så stor som vanlig skogflått og «løper etter» byttet sitt. Flåttarten er allerede påvist i Norge, og i enda større grad i Nord-Europa, forteller professor Snorre Stuen ved Veterinærhøgskolen.

Men viruset er hittil ikke funnet så langt nord.

- Det er gjort undersøkelser på denne flåttarten i blant annet Tyskland og Sverige, men de har ikke funnet krim-kongoviruset så langt. På sikt er grensa for smitte antydet til 50. nordlige breddegrad, men det endrer seg hele tida, forklarer han til Dagbladet.

Det inkluderer i så fall land som Tyskland og Frankrike. Stuen sier at flåttarten vil kunne komme til Norge med trekkfugler.

- For at det skal bli et problem, må det komme nok til at de kan pare seg. Det holder ikke med én, sier han, men presiserer:

- I Norge tror jeg det er lite så langt. Men, hvis klimaendringene fortsetter vil det sannsynligvis øke. På sikt vil jeg tenke meg at det blir mye mer aktuelt.

Løper etter byttet

Med nye flåttarter kommer nye smittestoffer. Professoren understreker at selv om flåttarten kommer til Norge, er det heldigvis ikke alle eksemplarer som bærer smitte.

- Det gjelder også skogflåtten. Det er ikke alle som har borrelia, det gjelder kanskje ti til femten prosent, forklarer han.

Oda advarer etter dette: - Ikke gjør det

Selv om det ikke er grunn til å slå alarm i Norge for øyeblikket, bør de som skal på ferie i sommer være litt på vakt, kanskje spesielt hvis reisen går til Sørøst i Europa, som for eksempel Tyrkia.

- Flåtten kommer østfra, den er mye mer utbredt i Asia og Afrika, sammen med andre typer jaktflått, forklarer han.

Men jaktflåtten er ikke den eneste flåttarten man bør være obs på, ifølge eksperten.

- Høyst sannsynlig i Norge

Det finnes også en annen art, som allerede befinner seg tett på oss her i nord, kalt Ixodes persulcatus (Taigaflått).

- Flåtten har etablert seg både i Finland og Nord-Sverige, og har høyst sannsynlig kommet til Norge med trekkfugler østfra. Den har med seg andre TBE-virusvarianter som er mer alvorlige.

TBE-virusinfeksjoner eller skogflåttencefalitt kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet. Viruset smitter gjennom flåttbitt, ifølge FHI.

- Safariturister mest utsatt

Skal du på ferie i Sør-Afrika, er det en annen flåttart du bør passe deg for - nemlig Amblyomma-flåtten. Den kan bære på en bakterie kalt Rickettsia afrikae, som kan framkalle en rickettsiose.

Stusser etter dette

Det er ifølge Store medisinske leksikon en samlebetegnelse for sykdommer som forårsakes av Rickettsia-bakterier. Én av bakterieartene fra denne gruppa - Rickettsia aeschlimannii - er for øvrig også påvist hos jaktflått i Sverige.

- I Norge har det de siste tiåra vært en del tilfeller av flåttoverført rickettsiose hos nordmenn som har oppholdt seg i områder i utlandet der smitten forekommer, særlig i Afrika. Flest importtilfeller har det vært av afrikansk flåttyfus, som forårsakes av Rickettsia africae, skriver leksikonet.

Mest utsatt er safariturister i den sørlige delen av Afrika, som da kan risikere å møte på Amblyomma-flåtten.

Banebrytende: Kan bli harmløs

- Dette er også en jaktflått som springer etter deg. Skogflåtten bruker tid, men denne er rask og kan forårsake alvorlige symptomer hos turister som har vært på ferie, forklarer Stuen.

Råd før ferien

På den måten kan turister ta med seg smittestoff hjem til Norge.

- Hvis inkubasjonstida er på to til tre uker, så har du kanskje kommet hjem før du blir syk. Hvis det oppstår influensa- eller hudsymptomer, skal du tenke litt på dette: Hvor har jeg vært og hva slags smitte har jeg vært borti? Kan det ha vært en flått?

Professoren råder deg som skal på ferie til å undersøke på forhånd hva slags smitte som er påvist i de områdene du skal besøke. Det er nemlig ikke så mange vaksiner som finnes.

- Man skal ikke bli redd, men det er en balansegang her. Se etter hvilke symptomer smitten kan medføre. Det viktigste er å observere tidlig, så man får behandling raskt. Hvis du ikke føler deg vel én til tre uker etter ferien, og du mistenker en flåttbåren sykdom, bør du oppsøke lege.

Ta bilde av den!

Hvis uhellet først er ute, og du har sett at flåtten har bitt deg, er det noen få, enkle grep du kan ta som kan være svært nyttige:

- Du kan spare på flåtten, eller ta bilde av den. Det kan være greit for legen å vite. I Norge går det som regel 24 timer fra flåtten setter seg til den overfører smittestoff, men enkelte smittestoff kan overføres direkte, sier Stuen.

«Barbie-burger» skaper reaksjoner

Samtidig understreker professoren at det ikke er alle flått som bærer på smitte.

- Man behøver ikke være nervøs, men oppmerksom, sier han.