I høst har flere hundre nye produkter truffet butikkhyllene, og blant dem, en rekke nye ferdigretter.

Ferdigmiddag er perfekt når vi ikke har tid eller ork til å lage middag, eller middagen må inntas på pulten på kontoret. Det skal være lett, det skal gå raskt, og det skal smake godt, om det skal kunne konkurrere med nabolagspizzeriaen.

Vi har smakt oss gjennom nyhetene, og alle rettene vi har smakt på er enkle å varme opp, stort sett ganske raske, og krever minimalt med utstyr. Men vi skulle ønske produsentene hadde brukt litt mer tid på det siste punktet.

Det er ikke det at maten smaker vondt, det aller meste er greit, men spesielt godt er det ikke mye som er.

- Å herrejemini for en pizza!!

Produsentene har også en jobb å gjøre når det kommer til utseende og forventninger. Selv for en erfaren mattester kan det synes vanskelig å matche matretten med emballasje. De aller fleste ingrediensene drukner i enorme mengder saus, som bare i få tilfeller blir spist opp.

Aller drøyest er likevel tacogratengen fra Rema 1000s R, som vi må lese på baksiden at ikke inneholder ost, som den er toppet med på bildet. Her føler vi oss litt snytt.

Årets overraskelser fant vi i frossendisken. En sunnere pizza, som vi kanskje kan spise med god samvittighet (om vi deler den med noen og spiser salat til) og en hot pizza som faktisk er så sterk at det prikker og svir vondtgodt i munnen lenge etterpå. Hvem skulle trodd fra en av Norges pizzaveteraner?

Slik testet vi:

• Vi har smakt oss gjennom høstens ferdigmatnyheter.
• Maten er vurdert etter utseende, duft, konsistens, smak - og hvor godt de lever opp til forventningene fra pakken.
• Produktene er testet i uke 40, 2023.

Fjordland: Tortelloni

I ostesaus med bacon

1 porsjon, 330 gram
Varmes i mikro eller kjele

Hadde det ikke stått nyhet på pakken, ville vi vært ganske sikre på at vi hadde spist denne før. Ikke bare ser den kjent ut, det smaker også som noe vi har spist før, som tortellini i ostesaus med bacon - og erter - fra 2017.

Tortelloniene er ganske slappe, på grensen til sleipe, sausen er tjukk, på grensen til slimete. Sausen har fin smak av mild ost, med hint av bacon, mer salt enn røyk- eller svinesmak.

Dette kan fungere en dag kroppen skriker etter salt, fett og kos – og du er så sliten at du helst vil ha maten intravenøst. Dette gir ikke tennene noe å jobbe med.

Det er mildt, ufarlig, og uendelig kjedelig. Men saltet fra baconet og soppen i tortelloniene redder dette fra å være total katastrofe. Det er likevel ikke nok til å få oss til å spise opp.

Fjordland: Asiatisk kyllinggryte

Med ris, fløte og ananas

1 porsjon, 350 gram
Varmes i skål i mikro eller i gryte

Vi blir litt forvirret av denne retten. Konsistensen er som en litt for godt kokt risotto. Den er kremet og mild, søt og med en karrismak som mest av alt minner oss om fiskeboller. I en ris med kyllingkraft. Hvorfor må det være så søtt?

Risen er ikke hysterisk overkokt, men vi savner noe å tygge på. For kyllingbitene er ørsmå, paprikaen ihjelkokt. Noen biter av ananas gir tennene nesten litt å jobbe med.

Vi sliter litt med å vurdere denne. Det er ikke vondt, og når vi plukker fra hverandre retten, er det lite som tilsier at dette er godt. Likevel liker vi den nesten litt. Det er litt som flymat, men vi er dessverre ikke på vei til en eksotisk destinasjon. Vi spiser opp, men spiser nok ikke dette igjen.

Fjordland: Svinekjøtt i Hoisin

Med jasminris og grønnsaker

1 porsjon, 470 gram
Varmes i mikro eller vannbad

Ris, grønnsakmiks og kjøtt i saus, dette begynner som en klassisk Fjordlandrett. Har vi ikke sett den gulrot, edamame, og vannkastanjeblandingen før? Vannkastanjer gir krønsj, edamame til en viss grad, men kan de ikke slutte med de vasne, slappe og altfor søte gulrøttene?

Risen er som ferdigris pleier, ikke spesielt mye å rope hurra for, men det tilgir vi lett for her er altså de største kjøttbitene vi har sett i en slik ferdigmatgryte med ris. Mer av dette! Kjøttet er i tillegg mørt, og langt fra tørt, til tross for at bitene vi har fått er så rent at en nesten skulle tro vi hadde fått filet. Svinesmaken ligger også fint i retten.

Dessverre blir hoisinsausen altfor søt, og det blir voldsomt å spise hele. Likevel: Retten gjør det den skal. Et lite syrlig knepp her, så snakker vi.

Eldorado: Fersk ravioli

med sopp

250 gram, 2 porsjoner
Kokes

Disse er vel strengt tatt ikke ferdigmat, men det eneste du trenger av tilbehør er litt god olje og parmesan, og dette går mye raskere enn alt som skal inn i ovnen, så vi gjorde et lite unntak her. Det er vi glad for.

Nå er vi bortskjemt med skikkelig fersk pasta fra Pasta Fresca og Scarpetta, men da snakker vi en litt annen prisklasse - og klasse. Ferdigpasta fra butikkene er likevel et godt og enkelt alternativ, fordi du ikke trenger å lage saus til. Og denne er blant de bedre.

Selve pastaen har greit tygg, uten å være spesielt spennende, fyllet er betydelig mer sjampinjong enn steinsopp, men soppblandingen og ricottaen spiller fint på lag. Du trenger ikke mer enn litt god olje på denne, men parmesan og nykvernet pepper er heller ikke feil.

Peppes Pizza: Hverdagspizza

Spinat og tomat, utviklet med Funkygine

400 gram, 1 porsjon
Stekes i ovn

Ernæringsfysiologen har tidligere sagt til DinSide den er et greit alternativ til klassisk frossenpizza, men påpeker at den er sunnere, ikke nødvendigvis sunn. I denne testen er vi mer opptatt av om den er god.

La oss begynne med bunnen som er sprø, og imponerende god for å være fullkorn. Hadde vi fått denne servert, uten å smake ordentlig etter, ville vi ikke tenkt over det.

Toppingen er det dessverre ikke like heldig med. Spinat er vanskelig å få til på pizza, men veldig godt når det treffer. Det gjør det ikke helt her. Det blir litt vassent og smakløst. I kombinasjon med tomat og paprika som også har vært frossent, oppleves det veldig vassent. Mulig en ovn med pizzafunksjon ville reddet inn noe av dette, men når verken smak eller konsistens sitter, blir det noe veldig striskjorte og havrelefse over det. Sausen, derimot, er kanskje den beste vi har fått på en peppes-pizza, så vi håper dette konseptet videreutvikles med en topping som er litt mer spennende.

R: Tacograteng

Pastarett med smak av texmex for hele familien

800 gram, 3-4 personer (med salat til)
Varmes i ovn

Når vi åpner pakken, stusser vi litt, for her er det noe som mangler. Hvor er osten, som ser så fristende ut på pakken?

Den kan vi ha på selv, forteller Rema oss på baksiden av pakken. Skuffende, for bildene på pakken har allerede lurt oss til å tro at vi skal spise en tacomiddag toppet med store mengder smeltet ost. Er det for mye forlangt at en tacograteng har ost på toppen? Man må ikke ha ost for å gratinere, men spør du oss, er det selve poenget.

Smaken på gratengen er som forventet, det smaker som om du har hatt litt tacokrydder i pastasausen. Nok til at far kan smake det, men mildt nok til at også minstemann på to kan spise. Det er mildt, men de riktige krydderne er på plass. Og sukker. Kan de ikke slutte med det? Her skulle vi heller sett en liten skvis sitron, men det er lett å balansere om du serverer salat med en syrlig dressing til.

Når det er sagt, dette er en helt streit hverdagsmiddag. Bare husk å kjøpe ost, om du ikke har det for hånden.

Fersk og ferdig: Korma

Indiskinspirert kormagryte med grønnsaker

480 gram, 1 porsjon
Varmes i mikro eller ovn

Indiske karriretter har vist seg å egne seg godt for ferdigmat. Det kan være vanskelig å treffe spikeren helt på hodet, men det er stort sett ganske godt.

Vi roper ikke et rungende hurra for risen, som selv om den er basmati, mangler den fluffy konsistensen som er så god sammen med curryretter.

Denne kormavarianten har grønnsaker i stedet for den vante kyllingen, og det er vi glad for. Gulrøtter, blomkål, linser og kikerter byr på ulike konsistenser og smaker, og dette er perfekt kosemat på en litt hustrig, regnfull dag. Og vi digger den lette følelsen etter å ha spist oss mette på en raus porsjon.

Å kalle det korma er kanskje å strekke det litt langt, vi savner den milde smaken fra cashewnøtter, men det etterlatte inntrykket er likevel ganske likt, om vi er rause. Også denne er litt på den søte siden, men her passer det ganske greit. Denne er absolutt en kandidat om vi skal ha ferdigmat.

R: Lasagne Bolognese

2 porsjoner, 700 gram
Varmes i ovn eller mikro

Lasagne er litt som pizza. Selv om det ikke er fantastisk godt, så er det fortsatt lasagne. Dette er en mild, snill variant av den italienske pastaretten, som er lett å like - kanskje særlig for de som ikke er så vant til at mat skal smake mye. Men det smaker som det skal.

Denne er for øvrig, som lasagne gjerne er: Hysterisk mye bedre dagen derpå. Heller ikke dum å ta en smak av i kald tilstand. Det er verken nonna- eller restaurantpreg over denne, men det er likevel noe ganske trygt og godt ved denne.

Den har en helt streit italiensk ostemengde på toppen, men når smak og innhold er såpass fornorsket, ber det samtidig om et raust ostelokk. Bare nevner det. Litt mer ost, så er vi der.

Peppes Pizza: Crunchy style

HOT pepperoni & chili med cheddarsaus

Vekt: 450 g, 1 porsjon
Stekes i ovn

Vi har ikke tall på hvor mange HOT! SPICY! PIKANT! pizzaer vi har smakt på i løpet av åra, men hvor mange som faktisk har litt hete i seg, kan vi telle på ei hånd.

Denne føyer seg ikke bare inn i den siste klubben, men feier samtlige andre av banen. For her er det lov å skrive HOT med store bokstaver på pakken.

Bunnen er sprø nok, men ikke nevneverdig.

Pizzaen ser fristende ut, her er tomatsaus med finhakket pepperoni, ost, det er små dærter med ostesaus som har flytt utover, og så er det noe som ser ut som om det kan være paprika, men la deg ikke lure. Dette er chili, av det heite slaget.

Pepperonien er mer en integrert del av sausen enn en topping i seg selv, og saus og pølse jobber bra sammen. Et smart grep når det ikke er snakk om pepperoni i verdensklasse.

Sammen med ostesausen og den brennhete chilien, er det liten tvil. Best i test! Denne har alt vi vil ha av en sterk pizza med ostesaus.