Hepatitt A:

Frosne bær var smittekilden

Sykdomsutbrudd skyldes frosne bær. Mange ble syke.

SPORET TILBAKE: Frosne bringebær er sannsynligvis årsaken til hepatitt A-utbruddet. Foto: Gorm Kallestad / NTB
SPORET TILBAKE: Frosne bringebær er sannsynligvis årsaken til hepatitt A-utbruddet. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Smittekilden til det nasjonale utbruddet med hepatitt A var trolig importerte, fryste bringebær.

Det viser etterforskningen som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har gjort i forbindelse med utbruddet, som nå anses som over.

Utbruddet av hepatitt A varte fra april til oktober i år, og omfattet 20 smittede personer. Hepatitt A-virus (HAV) kan gi smittsom leverbetennelse.

– Sporing av kilden viser at bringebærene sannsynligvis ikke lenger er på markedet. Utbruddet anses derfor som over, sier seniorrådgiver Heidi Lange ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Godt voksne

Av de 20 som er smittet er 18 tilfeller bekreftet og to er sannsynlige. De fleste er godt voksne, men aldersspredningen er fra 10 til 80 år, og 65 prosent er menn.

De smittede var bosatt i ulike deler av landet:

Viken (9 tilfeller), Oslo (4 tilfeller), Vestfold og Telemark (3 tilfeller), Trøndelag (2 tilfeller), Møre og Romsdal (1 tilfelle) og Innlandet (1 tilfelle).

Folkehelseinstituttets analyser av pasientintervjuer, og kjøpsopplysninger, viser at 18 av 20 som ble smittet, har spist ferske eller fryste bær av en eller annen type.

Videre undersøkelser viste at halvparten (10 av 20) hadde spist fryste, importerte bringebær fra samme leverandør to til seks uker før sykdom. Bærene ble brukt i ulike produkter som kaker og rørte bær kjøpt fra ulike bakerier og kafeer.

Komplisert

Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med Mattilsynet gjennomført intervjuer og innhentet opplysninger fra kassakvitteringer og sporingsinformasjon.

– Dette viser at importerte, fryste bringebær er sannsynlig smittekilde i dette utbruddet. Det har ikke vært rester igjen av de aktuelle bærene og smittekilden har derfor ikke vært mulig å bekrefte gjennom funn av virus i matprøver, sier Heidi Lange.

Tiden fra man blir smittet av hepatitt A viruset til man blir syk, kan være opptil seks uker. Den lange inkubasjonstiden gjør arbeidet med å påvise en felles smittekilde spesielt komplisert, og det kan være vanskelig å huske hva man har spist så langt tilbake i tid.

– Etter så lang tid er det også mindre sannsynlig å finne rester av mat eller bær å ta prøver av, konstaterer Lange.

Ut fra informasjonen som Mattilsynet har innhentet, skal det ikke være noe igjen av disse bærene på markedet.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer