- Hæ? Skal den smake kebab?!
Høstens nye chips fra den lille chipsfabrikken fanger umiddelbart interessen i redaksjonslokalet. En sukkersøt, lyserosa pose, med to glade, gule poteter som leier hverandre, appellerer til nysgjerrighetsgenet. For denne posen likner ikke på noe vi har sett før.
- Kan de ikke slutte nå?
Forslagene er mange når vi ber dem gjette. Sukkerspinn? Ost? Prosecco? Banan?
Kebab kommer ikke langt ned på listen over forslag, det får ikke engang være med - men det er altså det chipsen i de sukkersøte posene skal smake.
Men hva smaker egentlig kebab?
De siste åra har denne journalisten smakt på og vurdert en rekke kebaber for Dagbladet, både klassisk nattmatkebab og hakket mer jålete, som serveres på restaurant og spises med kniv og gaffel, og er det én ting som er klart, er det at kebab er et ganske raust begrep.
Vi har spist kebab av lammekjøtt, biffkjøtt, kyllingkjøtt - ja til og med med svinekjøtt - som i Hellstrøms favoritt på Café Platz. Den kan serveres på tallerken, i pitabrød eller rulles inn i tynne brødlefser, sammen med salatgrønnsaker, kål, hermetisk mais og syltet pfefferoni, og toppes med ulike varianter av kebabdressinger.
Kebab-Jonas: - Min favoritt-junkfood
Er det krydderblandingen som gjelder, blir det litt lettere. Krydderblandingene er selvsagt heller ikke uniforme, men noen krydder må med: Kajennepepper eller chili, spisskummen, koriander, paprika, hvitløk og oregano.
Noen bruker allehånde, noen merian - og kanel er også et vanlig krydder.
Vi er ikke fryktelig mye klokere etter å ha smakt på chipsen. Noen biter har en tydelig smak av korianderfrø, andre er små spisskummenbomber.
Tankene går også i retning pommes frites med grillkrydder, noe som ikke er helt feil - men heller ikke riktig. Og når det heter at det skal smake kebab, blir vi litt skuffet når det ikke er noe kjøttsmak å spore.
Har de ikke spist så mye kebab, de som har laget den?
«Dette smaker sånn pommes frites som de serverer i varmestua i slalåmbakken»
Kan det være litt som en pakke med assorterte gelébønner, at de har hver sin smak? Vi spiser et par biter til, for å se om vi treffer en bit med kjøttsmak. Det gjør vi ikke. Det virker mer som om krydderblandingen bare er ganske ujevnt fordelt.
Vi stusser litt over slagordet «perfekt til taco, pizza, kebab, ris, sandwich, pasta & salat». Men er det én ting vi har lyst på her, er en god hvitløksdipp. Kanskje med en liten salsa eller chilisaus ved siden av?
Dette lukter guilty pleasure. Og mens vi snakker om duft: Det lukter også umiskjennelig gatekjøkken når vi åpner posen. Grillkrydder og frityr.
Vi må også berømme produsenten for å komme med noe nytt - dette kan ikke vi huske å ha sett på det norske markedet tidligere. Det finnes riktignok noen varianter internasjonalt, blant annet fra den litauiske produsenten Chazz, som har stått for en del *kremt* oppfinnsomme, alternative smaker.
Slik testet vi
- Et utvalg journalister fra DinSide og Dagbladets SoMe-avdeling har smakt på den nye chipsen
- Med i testpanelet er en mangeårig matjournalist og -anmelder og en tidligere kokk.
- Chipsen er vurdert etter utseende, duft, konsistens og smak. Vi har også sett på emballasjen - og ikke minst hvor godt produktet samsvarer med forventningene.
- Testen er gjennomført i Oslo i uke 36.
