Klage på restaurant:

Ikke for seint å klage!

Sto ikke julebordet til forventningene? Det er ikke sikkert det er for seint å klage.

SALATSTUMPER: Artisjokkhjerter? Nei, enden av salaten. Harde, tørre og de hører ikke hjemme på en tallerken. Foto: Elisabeth Dalseg
SALATSTUMPER: Artisjokkhjerter? Nei, enden av salaten. Harde, tørre og de hører ikke hjemme på en tallerken. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer
Publisert

Vi har alle vært der. Stemningen står i taket, alle smiler og nikker fornøyd rundt bordet, men det du har fått på tallerkenen står ikke til forventningene.

DinSide kjenner til flere eksempler på mer eller mindre ugreie restaurantopplevelser i førjulstida, og alle historiene har en ting til felles: Ingen har lyst til å klage i situasjonen, fordi de ikke ville legge en demper på stemningen.

For er det så viktig at maten er helt perfekt, at du vil risikere å være dråpen som får begeret til å flyte over for en åpenbart stresset servitør som gjør så godt han kan?

Hun var ikke fryktelig fornøyd, vår kollega som fikk mest salatstumper i salaten hun spiste på julelunsj. Mer enn halvparten av salaten hun fikk besto av avkutt som hadde havnet på hennes tallerken i stedet for i søpla. Men pyttsann, de kunne jo bare ligge igjen. For ingen kom for å spørre hvordan maten smakte underveis, eller kommenterte alle restene på tallerkenen, og det var arbeid nok å få fatt i servitøren for å få betalt.

En blodig biff kan være godt, men ribbe? Vår venn lot halvparten av ribba ligge igjen på tallerkenen, og forsynte seg heller litt ekstra av potetene som sto på bordet. Han hadde ikke lyst til å spise ribbe, mens de andre spiste dessert.

Selv ble vi informert, fra vi kom, til vi gikk, med jevne intervaller, i to og en halv time, at bordet vårt måtte være klart klokka åtte. Gang på gang brøt servitøren inn i samtalen for å informere oss om at klokka tikket. En gang er greit - men åtte-ti? Til slutt ble det bare komisk. Men det er en stund til vi kommer tilbake.

To måneder klagefrist

Ifølge Thomas Iversen, forbrukerjurist i Forbrukerrådet, er det aller beste å forsøke å ordne opp der og da.

- Det kan løse problemet, ved at du får en porsjon som er laget på bedre vis, typisk hvis kjøttet er for mye stekt eller suppa er kald.

GI BESKJED: Det beste er å gi beskjed med én gang, så har restauranten mulighet til å rette opp i situasjonen, ifølge Thomas Iversen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet
GI BESKJED: Det beste er å gi beskjed med én gang, så har restauranten mulighet til å rette opp i situasjonen, ifølge Thomas Iversen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet Vis mer

Slaget er ikke tapt om du venter til seinere, men da er det ofte vanskelig å dokumentere hva som er galt. Maten er spist opp og rentene kastet.

- Men husk på: Forbrukerkjøpsloven gjelder også for restaurantmat. Her har du samme reklamasjonsfrist som på andre kjøp: To måneder etter du oppdager feilen, sier Iversen til DinSide.

Av de 50 000 henvendelsene Forbrukerrådet får i året, er det bare et fåtall som omhandler restaurantbesøk.

- Det kan være flere årsaker til. Det kan tenkes at folk ikke er så bevisste på rettighetene sine, eller at det ikke skjer så mye gærent. Eller en kombinasjon.

Det kan også hende at dette er noe som oftest blir løst der og da.

- Vi har ikke hatt denne bransjen på radaren de siste åra.

Kontakter alle som har booket

Stian Haugland, assisterende kjøkkensjef i Akershusgruppen, sier til DinSide at de ønsker helst at folk tar opp eventuelle problemer der og da, fordi det da er mye enklere for dem å gjøre en dårlig opplevelse om til en god opplevelse, men han har forståelse for at dette ikke alltid er like lett.

- Det vi også gjør for å sikre at alle har hatt en god opplevelse, er at vi tar kontakt med alle som har booket bord hos oss i etterkant for å høre hvordan de har opplevd besøket.

- Det tilhører sjeldenhetene, men det hender at vi får en e-post fra kunder et par dager etter besøket.

Akershusgruppen har en rekke restauranter og tusenvis av gjester spiser hos dem i løpet av et år.

- Men det er jo sånn at noen ganger kan ting skje. Det kan være uforutsette ting, det kan være sykdom, vi kan være lavere bemannet, og da kan det skje ting vi ikke ønsker, for eksempel at kommunikasjonen ikke er like god som den burde være.

Hva som blir utfallet varierer fra situasjon til situasjon.

- Vi prøver å finne ut av hva gjesten er misfornøyd med, og dersom det er noe med maten så kan det komme en refusjon, eller så inviterer vi gjesten tilbake på et nytt måltid for å vise hvordan det skal være hos oss. Vi ønsker at alle som besøker oss skal være fornøyd med besøket.

Hva har du krav på

Nøyaktig hva du har krav på kan være vanskelig å fastsette, men det du har rett på er en eller annen form for økonomisk kompensasjon, for eksempel prisavslag, sier Iversen.

Prisavslaget er maks hele summen.

- Du har ikke rett på tort og svie-erstatning. Det kan det godt tenkes at noen mener det er rimelig med litt ekstra kompensasjon som følge av ødelagt julebord, men det åpner ikke regelverket for.

Det er heller ikke noe krav med 100 % prisavslag på restaurantbesøket.

- Deler av maten kan ha vært ordentlig, for eksempel om du har spist flere retter. Her må man bare bli enige om en sum. Dette vil alltid være en skjønnsmessig vurdering, det er ingen terskler.

Når du ikke igjennom med klagen der du har vært, har du to muligheter. Du kan enten ta det til Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, eller fremme saken for Forliksrådet.

- Kontakt Mattilsynet

Det verste eksempelet vi har hørt i førjulstida er kanskje avdelingen som feiret julebord, der nesten halvparten ble matforgiftet. Dette var såpass alvorlig at de ga beskjed.

Restauranten prøvde seg på at de kanskje var fyllesyke, men måtte medgi at det var noe mistenkelig at bare de som spiste ribbe hadde drukket på seg en real «fyllesyke», mens de som spiste pinnekjøtt eller vegetar hadde spyttet i glasset.

Selv om det beste er å gi beskjed i situasjonen, er det ikke alltid man smaker at maten er bedervet. Det merker man ikke før det slår inn.

- Skjer dette er det viktig å ta kontakt med restauranten og gi beskjed så fort du merker at noe er galt.

Du bør også tipse Mattilsynet.

- De er ikke synske, og trenger tips fra publikum for å plukke opp dette.

Du vil ikke kunne kreve kompensasjon for ubehaget ved å være syk, men du kan be om kompensasjon i forbindelse med dokumenterte utgifter som er direkte knyttet til hendelsen, ifølge Iversen.

- Dette vil være for eksempel utgifter til legebesøk, eller buss eller taxi hjem, om du blir akuttforgiftet.

Dersom du har blitt syk av maten kan du også be om kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innen rimelighetens grenser. Er du fast ansatt vil det ikke være nødvendig, men for frilansere kan det by på problemer å være syk et par dager.

- Dersom du er en verdenskjent musiker og taper millioner, vil tapet være i største laget, men for helt normale inntekter, så vil det også være noe man kan argumentere for at man har rett på.