Dill pickle chips

Jubler over nyhet: - Jaddaaaaa!

Årets første produktnyhet begeistrer og forferder.

PEAK PICKLETREND? Dill, sylteagurk og chips, tre av våre favoritting. Men passer de sammen? Foto: Elisabeth Dalseg
PEAK PICKLETREND? Dill, sylteagurk og chips, tre av våre favoritting. Men passer de sammen? Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer
Publisert

Det er snart tid for årets første og største dagligvareslipp der mer enn tusen nye matvarer kommer i butikkene.

Noen drypp har vi fått allerede, som Erling Braut Haaland-isen og Linnéa Myhres nye Solo-samarbeid, som vi regner med vil få bein å gå på - når de kommer i butikk. Det er enda noen uker til, men noen produkter har allerede sneket seg inn i butikkhyllene.

Den første produktnyheten vi fikk tak i i år, er kanskje også en av de som vil splitte folket mest: Chips med smak av dill pickles.

Vi måtte selvsagt smake.

Kort fortalt er dill pickles en type sylteagurk. Agurken er åpenbart syltet med dill, men grovt sett er dette en mer salt og syrlig variant av den sylteagurktypen som er mest vanlig her hjemme. Dill pickles lages også av mellomstore, ofte hele agurker, gjerne skåret i staver i stedet for i skiver.

Om du vil dykke mer nedi sylteagurkvariantene, kan vi anbefale Wikipedia for en grei oversikt, og the Daily Meal har en fin forklaring på dill- vs bread and butter-pickles. Sistnevnte er den vanligste versjonen i Norge.

On trend eller passé

Sylteagurker, eller pickles, er trenden som aldri synes å ta slutt. Instagram- og etter hvert TikTok-feeden vår har vært hjemsøkt av de syrlige agurkene, og laken de ligger i, siden lenge før pandemien.

Vi nevner i fleng: sylteagurklage, eller pickle juice, har lenge vært i trendbildet, på utallige måter. Pickleslush, picklebacks, pickle martinier, og pickle-is.

Vi må heller aldri glemme fjorårets #hotpickle-trend, som kombinerer to sterke trender (pun intended).

Frir til hele skalaen

Redaksjonen gikk inn i denne prøvesmakingen vel vitende om at her ville det være umulig å få konsensus. For sylteagurker er en klassisk elsk-hat-matvare, om enn ikke like splittende som for eksempel koriander eller ansjos. Dill er også ganske splittende, om enn ikke like markant.

Denne potetgullposen fridde til hele skalaen, her var det mange gråsoner, og like mange meninger som det var folk. Det er enkelt å enes om hva vi smaker på, litt verre å bli enige om vi liker det.

Chipsflakene er relativt små, tynne og sprø, og har et lett rustikt utseende med noe skall i kanten.

Det lukter tydelig av både dill og eddik når vi åpner posen, og den første smaken som slår inn er dill. Ikke noe pinglete til ettertanke, men midt-i-fleisen smak av dill.

Det tar ikke lang tid før syltelaken tar over. Og den smaken sitter godt i. Det som begynner som dill pickles, ender opp som en real liten syltelakefest. Her er det mye eddik.

- Jeg liker ikke sylteagurk, men jeg likte dette.

- Denne passer kanskje bedre til ting, enn for seg selv?

Forslaget om å legge disse chipsene i en burger, for litt sylteagurksmak - og krønsj - tas umiddelbart opp til vurdering. Det samme med å knuse chipsen og bruke det som panering på fisk.

Vi skulle også gjerne dyppet denne i en god rømme- eller yoghurtdipp. Kanskje en luksusvariant med rømme og rogn? Du skjønner hvor vi vil.

Å kaste terning på denne er vanskelig, for her vil det være delte meninger. For der noen får vann i munnen når de hører ordet sylteagurk, framkaller bare tanken på det brekninger hos andre.

Identifiserer du deg mest med de sistnevnte, er det bare å styre unna. Men er du mer på gjerdet, kan det hende. Selv flere av dem som ikke er så begeistret for sylteagurk, spiste til posen var tom.

Vi digger at produsenten prøver på noe nytt, og at de leverer det de lover. Det er likevel ikke alt som stemmer, kanskje spesielt fordi de aller fleste tenkte at dette ville vært bedre til noe, ikke for seg selv.

Med forbehold om at dem som har fastsatt terningkastet liker sylteagurker, lander denne på en hederlig femmer.