All mat og drikke som selges i Norge har krav om innholdsmerking, men det finnes ett unntak: Alkoholholdige drikker.
I 2022 sendte Helsedirektoratet et anbefalingsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet, hvor en advarselsmerking ble trukket fram som et viktig virkemiddel for å øke kunnskapen om helseskader.
- Direktoratet anbefaler at et eventuelt påbud om advarselsmerking på etiketter og emballasje for alkoholholdig drikk, sto det i brevet.
Nå håper Actis og Nasjonalforeningen for folkehelsen at det bør komme en nasjonal merkeordning.
Krever grep
Generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen, mener at merking handler om kunnskap til forbrukerne, slik at de kan ta de beste valgene for egen helse.
- Dette er spesielt viktig for diabetikere, som trenger å vite sukkerinnhold, for folk som vil unngå overvekt og for allergikere som trenger informasjon om innhold. Unntakene for merking som alkoholindustrien har, er et alvorlig brudd på forbrukerrettighetene, forklarer hun til DinSide.
Hun mener at tida er overmoden for å innholdsmerke alkohol.
- Det er ingen gode grunner til at forbrukerne ikke skal vite hva de drikker. Norske myndigheter har ventet lenge nok, nå må de sette i gang arbeidet med en nasjonal merkeordning.
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, støtter forslaget.
- Vi mener at alkoholholdig drikke bør merkes både med ingredienser og næringsinnhold, i tillegg til helseadvarsler. Alkohol inneholder nesten like mange kalorier som fett. I tillegg har mange av disse produktene et høyt sukkerinnhold. Vi mener folk har rett til å vite hvor mye sukker og kalorier alkoholen de drikker inneholder, slik at de kan ta informerte valg om hva de inntar, sier Gerhardsen til DinSide.
Hun forklarer videre at det er en prosess i gang for å få på plass helseadvarsler.
- Arbeidet med innholdsmerking av alkohol stoppet opp i påvente av regelendringer i EU. Stortinget vedtok allerede i 2018 at alkoholholdig drikke skulle merkes med innhold og helseadvarsler. Det er på tide å få dette på plass nå.
- Vil ha en forebyggende effekt
Både Gerhardsen og Hansen trekker fram at mange er helsebevisste og ønsker å spise og drikke sunt.
- Det blir vanskeligere når vi ikke vet hva vinen eller drinken vi drikker inneholder. Det er paradoksalt at brus er underlagt krav om innholdsmerking, men så snart vi heller litt alkohol i, forsvinner dette kravet. Folk bør ha rett til å vite hva som er i vinflaska, på samme måte som for alle andre varer vi handler.
- Vi mener merking av alkohol vil gi ha forebyggende effekt på folkehelsen. Tallene viser også tydelig at folk vil ha både ingrediensmerking og mer helseinformasjon. Det må politikerne ta på alvor, mener Hansen.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, forteller at merking av næringsmidler er viktig for at forbrukere kan få god og riktig informasjon om mat og drikke.
- Det er positivt med kunnskap om mat, alkoholholdig drikke og ernæring for å kunne ta gode valg. I dag er det slik at reglene i matinformasjonsforskriften også gjelder for alkoholholdige drikkevarer og det er blant annet krav om å merke slik drikke med allergener og alkoholprosent. Alkoholholdig drikke er imidlertid unntatt fra kravene om ingrediensliste og næringsdeklarasjon.
Først i verden
Statssekretæren trekker fram at næringen står fritt til å selv merke alkoholholdige drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon dersom de ønsker det.
- Siden reglene om innholdsmerking er harmonisert gjennom EØS’ matinformasjonsforordning, er det i utgangspunktet ikke mulig å innføre egne nasjonale regler i Norge som fraviker disse. EU-kommisjonen jobber med å innføre krav knyttet til innholdsmerking og næringsdeklarasjon også for alkoholholdige drikkevarer, men det er ikke klart når eller hvilke forslag som vil komme ut av dette. Vi følger med på arbeidet.
