Kosttilskudd fra nett

Les ingredienslista til kosttilskuddet nøye

Du bør være ekstra på vakt om du bestiller kosttilskudd fra nettbutikk.

PASS PÅ: Det finnes eksempler på at kosttilskudd blir tilsatt legemidler for å oppnå kraftigere effekt, advarer Mattilsynet. Foto: NTB
PASS PÅ: Det finnes eksempler på at kosttilskudd blir tilsatt legemidler for å oppnå kraftigere effekt, advarer Mattilsynet. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mattilsynet fører tilsyn med salg av kosttilskudd og helsekostpreparater i helsekostbutikker, men produkter som selges på nett, i postordrekataloger eller via direkte salg (såkalte «home parties»), kontrolleres i svært liten grad.

Mange av produkter selges fra utlandske nettbutikker kan ikke kontrolleres av Mattilsynet i det hele tatt.

Derfor retter tilsynet fokus mot nettopp kosttilskudd som selges via nett på Matportalen, for å gjøre forbrukerne bevisste.

Les ingredienslista!

I motsetning til legemidler, er ikke kosttilskudd forhåndskontrollert og godkjent.

Det er dermed de som selger kosttilskudd som har ansvar for at produktet ikke inneholder helsefarlige ingredienser, samt blir markedsført med lovlige påstander.

Har du kjøpt kosttilskudd eller helsekost på nett, bør du lese innholdsdeklarasjonen nøye. Det kan være lurt å sjekke at ingredienser ikke er klassifisert som et reseptpliktig legemiddel.

Kosttilskudd har sjelden en umiddelbar virkning, og virkningen er ikke så sterk som ved bruk av medisiner, så derfor bør du være ekstra skeptisk til produkter som lover «kraftig» og «rask» virkning.

Det finnes nemlig en del eksempler på at kosttilskudd blir tilsatt legemidler for å oppnå kraftigere virkning.

Ergo, som med så mye annet, kosttilskudd som høres for godt til å være sant ut, er vanligvis det.

EGEN HELSKOST: Eggeskall kan, blant annet, brukes til å lage ditt eget kosttilskudd! Video: Dinside Vis mer

Kjøp fra godkjente forhandlere

Helse Norge framholder at du kun bør kjøpe medisiner, både reseptbelagte og -frie, fra godkjente nettapotek og -butikker.

Du tar en stor risiko ved å bestille medisiner, kosttilskudd og naturmidler fra nettsteder som driver ulovlig salg. Svært mange av «nettapotekene» driver ulovlig virksomhet og selger produkter med en helt annen virkning enn de påstår. Slike produkter kan...

  • inneholde andre stoffer enn det som er oppgitt på pakningen
  • mangle virkestoff eller ha for små doser, slik at de ikke har effekt
  • inneholde høyere mengde virkestoff, slik at risikoen for alvorlige bivirkninger øker
  • inneholde urenheter som er skadelige

Hos Statens legemiddelverk kan du lese mer om importregler for medisiner og kosttilskudd.

Pass deg for giftige urter

Flere kosttilskudd og produkter som går under betegnelsen «helsekost» og «naturmidler» inneholder urter.

Men det at urter er naturlig, er ingen garanti for at de ikke har uønskede effekter. Det rapporteres gjennomgående få bivirkninger av urter, men tallene er usikre, ifølge Store Medisinske Leksikon.

I medisinsk litteratur er det publisert om tilfeller som spenner fra allergiske reaksjoner til leverskader.

Det skal finnes mange eksempler på at urter har gitt alvorlige bivirkninger, akutte forgiftninger og motvirket eller medført for høye nivåer av andre legemidler du eventuelt bruker samtidig, ifølge Mattilsynet.

Sikkerheten ved bruk er en vesentlig faktor for om en urt klassifiseres som legemiddel eller ikke.

Reseptpliktig advarsel

Urter blir i Norge klassifisert av Statens legemiddelverk med betegnelsene L eller LR, henholdsvis som «legemiddel» og «reseptpliktig legemiddel».

Eksempler på urter klassifisert som reseptpliktig legemiddel, er hestehov (Tussilago farfara) og valurt (Symphytum officinale), hasselurt (Asarum europaeum) og aprikoskjerne (Pruni armeniacae semen).

En urt som klassifiseres som reseptpliktig legemiddel er en advarsel i seg selv. Slike produkter skal ikke selges i norske helsekostbutikker, og de bør du også unngå i nettbutikk - rett og slett fordi de kan være helsefarlige.

Strenge urte-krav

Urter klassifisert som handelsvare (H), det vil si ikke legemiddel, kan brukes i næringsmidler, såfremt de oppfyller krav i næringsmiddellovgivningen.

Kommer det nye urter på markedet, bør de klassifiseres av legemiddelverket før de selges.

Opptrer urter som tilsetningsstoff/aroma, skal de også godkjennes før de kan selges på det norske markedet.

Det grunnleggende kravet om at næringsmidler ikke skal utgjøre helsefare gjelder for alle næringsmidler, inkludert kosttilskudd.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer