- Er jeg blind eller er det ikke noen dato her?
Vi måtte snu og vende på pakken med Naturell kyllingfilet fra Prior, men kan ikke finne noen dato. Heldigvis har vi fortsatt godt syn, her mangler datostemplingen.
- Datoen skulle vært på forsiden av pakken, på venstre side på langs. Her har det dessverre skjedd en feil i pakkeriet, sier Marthine Haugen Petersen, pressekontakt i Nortura, som eier Prior, til DinSide.
Klar beskjed om denne
Landbruksgiganten har rutinene klare, dersom noen har spørsmål eller en klage.
- Hun som har kjøpt denne pakken kan kontakte vårt forbrukersenter og få pengene tilbake.
Best før og føre var
Ifølge Mattilsynet skal all bearbeidet mat merkes med holdbarhet, og det er to ulike datomerkinger å forholde seg til: Best før (men ikke dårlig etter) og Siste forbruksdag.
- Lett bedervelige produkter, som kjøttdeig, fiskekaker eller kyllingpålegg kan bli farlige etter en viss dato, og har siste forbruksdag. Her er det viktig at forbrukerne får tydelig informasjon om at maten ikke bør spises etter denne datoen, sier Catherine Signe Svindland, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Den andre, større kategorien er for matvarer som ikke blir direkte farlige, selv om det har gått ei tid etter datoen.
- Her kan kvaliteten forringes, men det er ikke farlig. Sjekk om det ser, lukter og smaker greit.
Det er også noen ting som aldri går ut på dato, og de er gjerne veldig sure eller veldig tørre, ifølge Svindland.
- Sukker, salt og eddik er typiske eksempler. Dette er jo også gamle konserveringsmidler.
Det er likevel ikke alle matvarer som har datostempling, for eksempel frisk frukt eller nybakte brød. Her gjelder det klassiske: Se, lukt, smak.
Derfor er datoen viktig
Det er ikke bare i forbindelse med utløpsdato at datostemplingen er viktig. Det er også et virkemiddel for å spore matvarer om det har skjedd noe, og i forbindelse med tilbakekallinger, sammen med lotnummer.
- Hva anbefaler dere om matvaren ikke har datostempling?
- Om det er et produkt som ikke blir farlig, som sukker eller melk, er det bare å bruke om du synes det lukter og smaker godt. Men om det er lett bedervelig, slik som dette kyllingpålegget, bør man ikke spise det.
- Ikke kast den
Finner du det i butikken bør du klage med en gang, kommer du hjem, kan du ta kontakt med produsent - eller ta det med tilbake til butikk.
- Det som er ekstra vanskelig med lett bedervelige produkter er at mange bakterier ikke lukter eller smaker noe, sier Svindland.
Dette gjelder for eksempel listeria, som kan finnes i slike kyllingprodukter.
For selv om nesa er et viktig virkemiddel for å sjekke om noe er dårlig, er det altså flere farlige bakterier som ikke lukter eller smaker noe.
