Dyrevelferd

Merker ull fra «lykkelige» sauer

Ny guide skal hjelpe folk å «velge ull fra sauer som har hatt et bedre liv».

LEV VEL: Er det viktig for deg at ulla du kjøper kommer fra fornøyde sauer? Foto: NTB
LEV VEL: Er det viktig for deg at ulla du kjøper kommer fra fornøyde sauer? Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dyrevernalliansen står bak en ny ullguide som vurderer dyrevelferden bak merkevarer.

- Guiden er unik i Norge og verden. Dette er første gang dyrevelferd vurderes for ull som selges i Norge. Formålet med den nye ullguiden, er å begrense bruk av importert ull med forferdelig dyrevelferd, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland til Nationen (krever abonnement).

- Ullindustrien omfatter millioner av sauer over hele verden. Ved å ta et bevisst valg som forbruker, kan folk bidra til å stoppe lidelse. Vi skal hjelpe forbrukerne å velge ull fra sauer som har hatt et bedre liv, sier Kleveland.

Her kan du se hvordan ulike ull-merker vurderes ut fra om produktene kommer fra «lykkelige» sauer eller ei.

«Grønt lys»-krav

For at en merkevare skal få grønt lys i ullguider, kreves det at den benytter en merkeordning til 100 prosent av ulla si. Merkeordningen innebærer forbud mot mulesing, og den innebærer også noen konkrete krav til dyrevelferden, utover forbudet mot mulesing, skriver Dyrevernalliansen på nettsida si.

Hva er mulesing?

For fluelarver er den våte ulla og hudfoldene det perfekte klekkested. Fluelarvene kan spise sauen levende. Måten mange australske bønder løser problemet på, er å skjære bort hudfoldene på baken til sauene. Dette gjøres uten bedøvelse, og inngrepet kalles mulesing.

Det meste av ulla i klær som selges i Norge, er blant annet importert fra Australia, New Zealand, Sør-Afrika og Uruguay.

Den nye guiden stiller også krav om sporing i leverandørkjeden. Via auksjoner og bearbeiding – som kan skje i flere land – kan veien bli lang fra bondegård til butikkhylle.

IKKE FOR SEINT: Om du har vært så uheldig å krympet et ullplagg, må du ikke kaste plagget. Løsningen finner du nemlig i dusjen. Video: Embla Hjort-Larsen Vis mer

- Rare utslag

Ingun Grimstad Klepp, professor ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, påpeker at det er veldig mye ulik informasjon som inngår i de tre karakterene i ull-guiden til Dyrevernalliansen, som kan være vanskelig å vurdere opp mot hverandre.

- I utgangspunktet vil de fleste være enige i at tredjepartssertifisering er en god ting, og nødvendig for at informasjon skal være troverdig, men dette får også rare utslag, sier Klepp til DinSide, og utdyper:

- De fleste er enige i at sauer i Norge har det bra. Dersom et firma som etter kriteriene er grønt, velger å selge eller produsere noe av norsk ull, vil de automatisk få gult, fordi det ikke finnes tredjepartssertifisering av norsk ull.

Klepp tror denne måten å «straffe» produsenter, gjør at det svært mange mener er godt både for klima, miljø og dyrevelferd, ikke oppfattes som god forbrukerinformasjon.

- Dette viser til et generelt problem, nemlig at merkeordninger og krav har det med å favorisere de store og sterke på bekostning av små og lokale, sier SIFO-professoren.

- Når det er sagt, er det også riktig at press utenfra har bidratt til at Australias ullindustri har blitt tvunget til å ta mulesingsproblemet på alvor, understreker Klepp.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer