Sjampanje er for mange en utmerket kompanjong til god mat eller en liten fest, men har du noen gang kikket ned i det musserende glasset og lurt på hvorfor boblene stiger i en rett linje i sjampanjeglasset, mens boblene i annen kullsyreholdig drikke, som øl og brus, kan virre rundt glasset?
Uansett om du noensinne har lurt på det eller ei, har faktisk noen forskere ved Brown University i Amerika og University of Toulouse i Frankrike funnet svaret, melder The Independent.
- Studien antyder at de stabile boblekjedene i sjampanje og annen musserende vin, oppstår på grunn av ingredienser som fungerer som såpeliknende forbindelser kalt overflateaktive stoffer, skriver den britiske avisa.
Overflateaktive stoffer er ifølge Store norske leksikon (SNL) stoffer som i svært liten konsentrasjon nedsetter væskers overflatespenninger og fasegrensespenninger. Fasegrensene kan være mot faste stoffer, væsker eller gasser. Enkelte stoffer som øker disse spenningene, regnes i noen tilfeller med til overflateaktive stoffer.
- Boblene påvirkes av størrelse
Forskerne ønsket å undersøke hvor stabile boblekjeder i kullsyreholdige drikker, er, og funnene deres er basert på en rekke eksperimenter, inkludert å fylle glass med sjampanje, øl, kullsyreholdig vann og musserende vin.
Boblekjeder er hvordan bobler flyter opp i en rett linje i kullsyreholdig drikke.
Ingeniørprofessor Roberto Zenit, som var en del av forskerteamet, forklarer at de ønsker å fokusere på sjampanje og øl for å få folk til å forstå at fluidmekanikk er viktig i folks daglige liv.
Med fluidmekanikk studerer man bevegelsene i gasser og væsker.
- Teorien er at det er stoffene i sjampanje, som fungerer som overflateaktive stoffer, som er godsakene. Disse proteinmolekylene, som gir smaken og særegenheten til drikken, er det som gjør boblekjedene de produserer stabile, forklarer Zenit i studien.
Forskeren forklarer videre at forskerne helte glass med kullsyreholdige drikker for å observere boblekjedene. Da de skulle studere boblekjedene og hva som trengs for å gjøre dem stabile, fylte forskerne en liten beholder med væske og satte inn en nål i bunnen slik at de kunne pumpe inn gass for å lage forskjellige typer boblekjeder.
Etter det skal forskerteamet gradvis ha tilsatt overflateaktive stoffer eller økt boblestørrelsen.
Forskerne oppdaget at store bobler er mer stabile og flyter rolig mot toppen av glasset, men i drinker er slike bobler alltid små og er avhengig av nettopp overflateaktive stoffer, som man finner i sjampanje, for å produsere en rett linje med bobler som flyter mot toppen.
I øl er det annerledes, og avhengig av øltype kan boblene enten flyte rett opp eller virre rundt i glasset, mens det i kullsyreholdig vann er ingen stoffer som hjelper boblene å flyte opp i en rett linje.
- En klarere forståelse
Forskere mener at funnene deres går langt utover å forstå vitenskapen som går inn i festlige skåltaler. Resultatene gir et generelt rammeverk innen væskemekanikk for å forstå dannelsen av grupper i boblene, melder avisa.
- For eksempel vil teknologier som luftetanker ved vannbehandlingsanlegg ha nytte av at forskere har en klarere forståelse av hvordan bobler grupperer seg, deres opprinnelse og hvordan de kan forutsi utseendet deres. I naturen kan forståelsen av disse strømmene bidra til å forklare at hav siver der metan og karbondioksid kommer ut fra havbunnen.
Studien viste at da forskerne gjorde boblene større, kunne de få ustabile boblekjeder til å bli stabile, selv uten overflateaktive stoffer.
