En prosjektgruppe etablert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har de siste åra jobbet med en rapport som tar for seg hvilken risiko frittgående katter utgjør for norsk natur.

Konklusjonen i rapporten etterlater ingen tvil: Hold av tamkatt utgjør høy risiko for negative effekter på biologisk mangfold i Norge.

Det anslås at norske tamkatter skader og dreper mellom 21 og 68 millioner byttedyr årlig.

- Vi har beregnet at det utgjør mellom 4 og 14 millioner skadde og drepte fugler, og mellom 13 og 43 millioner pattedyr. Rundt 75 prosent blir tatt av eide katter, sier Erlend Nilsen, som har vært faglig leder av arbeidet, i en pressemelding.

Katteeiernes ansvar

Flere har tidligere ropt varsko om hvilken trussel katter utgjør for fugler og smådyr. En av dem er biolog Per Espen Fjeld, som i 2022 foreslo innføring av båndtvang på katter.

- Hvorfor tar ikke katteeiere ansvar midt i hekketida? De vet jo at den dreper fredet fugl!, skrev Fjeld i et innlegg på Facebook-siden Færdertinget.

- Er det lov å drepe fredede fugler med katt - i hekketida til og med?, spurte biologen videre.

Overfor Dagbladet understreket Fjeld at han ikke foreslo båndtvang for katter på lik linje som med hunder.

- Men det hadde vært smart å ha mer kontroll. Jeg vet innerst inne at det er ganske urealistisk å innføre båndtvang over natta. Men jeg vil løfte problemstillingen og få katteeiere oppmerksomme på det ansvaret de har.

Fikk katte-sjokk: Ser du hvorfor?

- Effektive tiltak

Nå kan det se ut som prosjektgruppa bak den nye rapporten deler samme syn som Per Espen Fjeld. Selv om komiteen er tydelig på at de ikke vil anbefale tiltak, så har blant annet effekten av båndtvang vært oppe til diskusjon.

Erlend Nilsen - som har vært med på å lage rapporten - er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og professor ved Nord universitet.

- Å holde kattene i bånd, i innhegninger eller innendørs ville ha vært et svært effektivt tiltak for å skåne fugl og smågnagere, sier han i en kommentar til Klikk.no.

Han understreker at slike tiltak i liten grad vil redusere velferden for kjæledyrene.

- Selv om katter har vært lenge i Norge, hører de ikke naturlig hjemme her. De ble tatt med hit av mennesker for over 1000 år siden.

Familiens firbente venn ble koseteppe

Bjeller bremser jaktlykken

En stor andel av tamkattene oppholder seg mye utendørs uten begrensninger i hvor de kan gå. Slikt kattehold er kontroversielt fordi det kan ha negative konsekvenser for stedegen fauna.

Forskerne bak den ferske rapporten har diskutert hvorvidt det kan lønne seg å begrense kattenes mulighet til å vandre fritt omkring bestemte tider av døgnet og deler av året.

Fuglene hekker om våren, og de er på sitt mest sårbare om kvelden, natta og tidlig morgen.

- Andre tiltak vi har diskutert, er å utstyre kattene med bjeller, fargerike krager og liknende. Det ville hindret suksessen deres når de jakter på andre dyr, sier Nilsen til Klikk.no.

Jaktet leopard - fant «kokain-katt»

Beskytter både katt og fugl

Åshild Roaldset er daglig leder av Dyrebeskyttelsen Norge og veterinær av yrke. Hun er opptatt av at folk må ta større ansvar for kattene sine.

- Det er størst sjanse for at de blir skadet, påkjørt eller kommer i nærkontakt med grevling eller rev ved solnedgang, soloppgang og på natta når det er mørkt, forteller Roaldset til Dagbladet.

- Det å holde katten inne på natta er derfor en veldig god idé. Da beskytter man både katten og fuglelivet.

Roaldset understreker at det er viktig å sørge for at vi ikke får hjemløse katter som må livnære seg av ville dyr for å overleve.

- Et godt utgangspunkt er at kattene kommer hjem, spiser mat i skåla si og så er de ikke sultne når de går ut av døra, forklarer hun

Glemte katten - endte fatalt

Behov for ekstra pålegg

Roaldset gir sin støtte til rapporten og understreker at det er viktig at det må vurderes ekstra strenge tiltak for katter når det omfatter svært sårbare fuglepopulasjoner.

- Vi har steder vi virkelig må beskytte. Da kan det hende man bør komme med ytterligere pålegg om at katter for eksempel må holdes inne, være i bånd eller begrenses til veranda når fugler er som mest utsatt, sier hun.

- Når det er sagt; like etter at VKM-rapporten kom, så leste jeg en annen fagrapport som sa noe om hvor stor andel av fuglene som blir tatt av katt i et spesifikt område. Og den andelen var ikke så stor - nærmere bestemt 3,6 prosent.

Roaldset forteller at fuglene produserer veldig mange avkom om våren. En god del av dem dør, men det er ikke slik at de fleste av dem blir tatt av katt.

- Samtidig vet vi at alle fugleungene som blir tatt av katt, vil ha noe å si for sårbare fuglepopulasjoner.

Skrekkoppdagelse: Delt bolig i ukevis

Grusomme kattekolonier

Kattekolonier oppstår når folk som har katter ikke kastrerer dem. Ukastrerte hunnkatter kan få opptil tre kull hvert år, noe som gjør at kolonier kan vokse fort.

Kattekolonier finner man hos for eksempel en dyresamler, et gårdsbruk eller i forbindelse med avfallsanlegg.

- Når rapporten sier at høy kattetetthet er til skade for fugler og smådyr, så tenker vi at det er en marsjordre om utfordringen med kattekolonier skal tas tak i av både kommunen og Mattilsynet, sier Roaldset.

Hun forteller at det er mye innavl og sykdom i store kattekolonier med høy tetthet.

- Vi vet at mange katter sulter og fryser i hjel når det er vinter. De får sykdommer som øyebetennelser og katteaids. De lever helt grusomme liv og får ikke ivaretatt sine lovfestede rettigheter, fastslår Roaldset.

Hun etterlyser at utfordringene rundt kattekolonier blir tatt på alvor.

- Vi som samfunn må ta ansvar. Slik skal ikke katter ha det, og katten skal ikke måtte gjøre innhogg i fuglepopulasjonen for å kunne overleve.