Reagerer: - Skuffende og problematisk

Selv om ingredienslista er riktig, inneholder saften kun én femtedel av råvaren som blir fremmet. - Villedende, mener Forbrukerrådet.

REFSES: Forbrukerrådet går ut mot 97 prosent saft-serien til Lerum. Foto: Anastasia Møyland
REFSES: Forbrukerrådet går ut mot 97 prosent saft-serien til Lerum. Foto: Anastasia Møyland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mange av oss kjenner til bedriften Lerum. Du har muligens selv kjøpt syltetøy eller saft fra dem en eller annen gang. Det er sistnevnte som nå høster kritikk - nemlig 97%-serien.

Saftserien består av fem varianter, men det er den med solbær og den med bringebær som blir kritisert. Det skriver Nettavisen, som omtalte saken først.

«SOLBÆR med eple, pære og drue. 97% fra frukt og bær», står det på saftetikken, som for øvrig er pyntet med bilder av solbær. Etiketten kan gi et inntrykk av at saften inneholder 97 prosent solbær, eller bringebær i det andre tilfellet.

Men du kan få deg en overraskelse hvis du snur flaska og leser ingredienslisten. Den forteller nemlig at saften inneholder minst av råvaren du kanskje tror er hovedingrediensen.

38 PROSENT DRUER: Selv om dette produktet blir markedsført som solbærsaft, viser ingredienslisten at den inneholder 38 prosent druer og bare 21 prosent solbær. Foto: Anastasia Møyland
38 PROSENT DRUER: Selv om dette produktet blir markedsført som solbærsaft, viser ingredienslisten at den inneholder 38 prosent druer og bare 21 prosent solbær. Foto: Anastasia Møyland Vis mer

DinSides gjennomgang av listen viser at safttypene, både den med solbær og den med bringebær, inneholder hovedsakelig eple, pære og drue. Det er også verdt å nevne at bare druene står for 38 prosent.

- Merkingen er bevisst, og man velger å framheve frukt og bær som er dyrere eller det som foretrekkes av forbrukeren, sier Aysha Grönberg, seniorrådgiver i Forbrukerrådet til DinSide.

- Forsvinnende liten del

Det skal sier at en kan lese både på forsiden og baksiden av produktet at produktene inneholder saft fra andre frukt og bær enn bare bringebær eller solbær.

- Selv om ingredienslista er riktig, er det fortsatt skuffende at produktet med solbær inneholder kun én femtedel (21 prosent) solbær. Mengden oppleves som forsvinnende liten, all den tid det skapes inntrykk av at solbær faktisk er den dominerende ingrediensen, sier Grönberg.

- BEVISST: Aysha Grönberg er seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet
- BEVISST: Aysha Grönberg er seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet Vis mer

Ingrediensen det er mest av skal i utgangspunktet nevnes først på ingredienslista. Deretter skal resten være i synkende rekkefølge.

- Ved å skille på hvit (19 prosent) og rød drue (19 prosent), kommer man også unna det faktum at saften inneholder 38% druesaft. Det samme gjelder det andre produktet, som inneholder 21% bringebær og ellers svært mye annet, forklarer Grönberg.

Hun mener at det selvsagt hadde vært best for forbrukeren om det kom tydelig fram at saften ikke inneholder først og fremst solbær eller bringebær allerede på forsiden av produktet.

- Vi ser også at det kun er tegninger med solbær på den ene saften og bringebær på den andre. Dette mener vi kan villede forbrukere, forklarer seniorrådgiveren i Forbrukerrådet.

Les hva Lerum sier lenger ned i saken.

Gir forbrukeren forventninger

Mattilsynet opplyser at de ikke svarer ut enkelthenvendelser, men sier på generell basis at merking, presentasjon, og markedsføring skal være korrekt, gi forbruker tilstrekkelig informasjon og ikke være egnet til å villede.

- Bilder, beskrivelse av produkter, ingredienser eller kjente begreper, dekor og liknende regnes som en del av matinformasjonen til forbruker, forteller Olga Soleng i Mattilsynet.

- SKAL VÆRE PRESIS: Olga Soleng er seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet
- SKAL VÆRE PRESIS: Olga Soleng er seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet Vis mer

Hun opplyser at matinformasjonen gir forbruker forventninger om innhold og sammensetning.

- Den skal derfor være mest mulig presis og representativ for produktet, poengterer Soleng.

KOK DEM: Frosne bær importert fra utlandet bør kokes før du spiser de, om ikke kan du bli syk. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks. Vis mer

- Smaker ikke drue

DinSide har spurt Lerum om hvorfor bringebær og solbær er oppført med store bokstaver, når produktene inneholder minst av råvarene.

- For oss er det smaken som er avgjørende, og det er smaken de store bokstavene viser til. Der bringebær står med store bokstaver, er det bringebærsmaken som er dominerende. Det samme gjelder solbærsaften. Under står det eple, pære og drue som er de andre råvarene i produktet, sier Trine Lerum Hjellhaug.

VISER TIL SMAKEN: Trine Lerum Hjellhaug er administrerende direktør i Lerum. Foto: Lerum
VISER TIL SMAKEN: Trine Lerum Hjellhaug er administrerende direktør i Lerum. Foto: Lerum Vis mer

På spørsmål om hvorfor Lerum ikke kalte produktene for druesaft, svarer Hjellhaug:

- Fordi disse to saftproduktene ikke smaker drue. De smaker solbær og bringebær.

Hun står også på sitt når DinSide spør om forbrukeren kan bli lurt til å tro at saften deres inneholder 97 prosent bringebær eller solbær.

- Vi skriver at det er solbær med eple, pære og drue på frontetiketten. Saften smaker solbær. Eller i det andre tilfellet bringebær. For å få en god solbær- eller bringebærsaft uten tilsatt sukker med så mye som 97 prosent råsaftinnhold, må vi blande inn andre råvarer, forklarer Hjellhaug.

- Problematisk utforming

Forbrukerrådet mener at de ikke bør være nødvendig for forbrukeren å måtte studere etiketten nøye for å skjønne hva et produkt inneholder, når det står oppført med store bokstaver på framsiden.

- Dessverre legger man her opp til at forbrukere må entre en butikk med forstørrelsesglass, ha all verden med tid og tålmodighet, sier Grönberg.

Hun opplyser at vi har strenge regler for merking og deklarering av mat i Norge.

- Merkingen skal være korrekt, tydelig og enkel for forbrukeren å forstå, og ikke være villedende, poengterer seniorrådgiveren.

Og selv om et produkt er korrekt merket med obligatoriske opplysninger, kan utformingen av emballasjen være villedende og i strid med matinformasjonsforskriften.

- Vi opplever utformingen til disse produktene i beste fall som problematiske, sier hun.

Vi har også spurt Lerum om forbrukeren skal måtte studere etiketten nøye for å skjønne hva et produkt inneholder, når det står oppført med store bokstaver på framsiden.

- Vi tenker at forbruker leser frontetiketten der det står hva safta inneholder, svarer Hjellhaug.