Natt til søndag 26. mars skal klokka atter en gang skrus én time fram.

Tanken bak sommertid er å utnytte dagslyset i sommermånedene bedre, og ha dagslys en time ekstra om kvelden. Dette fører også til litt lavere forbruk av energi, ettersom man kan vente en time lenger med å bruke ekstra belysning.

I seinere tid har dog energisparingen fått mindre betydning i industrialiserte land.

Sommertiden ble innført i Skandinavia helt tilbake til 1916, mens det ble innført i de fleste europeiske land så seint som i 1980.

Omkring 70 land har sommertid, inkludert det meste av Europa og Nord-Amerika. Til tross for dette, stemte et flertall i Europaparlemtentet for å avskaffe den europeiske sommertiden.

Hvorfor?

De som ønsker å avskaffe sommertiden, mener nemlig at man med dagens energisparende teknologi i bunn og grunn ikke vinner noe ved å forlenge dagslyset.

Motstanderne på sin side, hevder at det fremdeles er noe sparing å hente der - for å ikke glemme de lange, lyse sommerkveldene.

Det melder blant annet tidsskriftet Illustrert vitenskap.

Kan få alvorlige konsekvenser

Lange sommerkvelder til tross: ifølge flere forskere er det et viktigere argument som troner høyere;