Natt til søndag 26. mars skal klokka atter en gang skrus én time fram.
Tanken bak sommertid er å utnytte dagslyset i sommermånedene bedre, og ha dagslys en time ekstra om kvelden. Dette fører også til litt lavere forbruk av energi, ettersom man kan vente en time lenger med å bruke ekstra belysning.
I seinere tid har dog energisparingen fått mindre betydning i industrialiserte land.
Raser mot Burger King: - Kvalmt!
Sommertiden ble innført i Skandinavia helt tilbake til 1916, mens det ble innført i de fleste europeiske land så seint som i 1980.
Omkring 70 land har sommertid, inkludert det meste av Europa og Nord-Amerika. Til tross for dette, stemte et flertall i Europaparlemtentet for å avskaffe den europeiske sommertiden.
Hvorfor?
De som ønsker å avskaffe sommertiden, mener nemlig at man med dagens energisparende teknologi i bunn og grunn ikke vinner noe ved å forlenge dagslyset.
Motstanderne på sin side, hevder at det fremdeles er noe sparing å hente der - for å ikke glemme de lange, lyse sommerkveldene.
Det melder blant annet tidsskriftet Illustrert vitenskap.
Syden-advarsel
Kan få alvorlige konsekvenser
Lange sommerkvelder til tross: ifølge flere forskere er det et viktigere argument som troner høyere;
Helsa.
Forskning viser nemlig at endringen i tid kan forvirre menneskets biologiske klokke.
Professor og søvnforsker, Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen, uttalte i 2019 til Aftenposten at det er dokumentert at kuttet på én time søvn på våren, fører til flere helsemessige utfordringer, samt flere innleggelser på psykiatriske avdelinger dagen etter.
Bjorvatn forteller at årsaken er at det å miste søvn, stresser hele kroppen - og hjertet.
– Det er derfor man legger endringen til helgen. Hadde man lagt den til natt til mandag, ville nok utslagene vært enda verre, uttalte han til NTB.
Her tar «alle» feil
Kan føre til abort
Men stress for kropp og hjerte er imidlertid ikke det eneste tidsforskjellen kan forårsake.
Når man skrur klokka fram og mister en time søvn, øker nemlig antall innleggelser med hjerteinfarkt med hele 24 prosent på verdensbasis dagen etter.
Dette koster samfunnet milliarder av kroner - som mange mener kunne vært unngått.
Mange er også trøtte og uopplagte dagen etter, som igjen kan føre til flere trafikkulykker som en konsekvens av den manglende timen med skjønnhetssøvn.
Kvinner som har blitt kunstig befruktet, har også høyere risiko for å miste barnet sitt grunnet tidsforskjellen, ifølge funn gjort av National Library of Medicine.
