Øl:

Slår alarm: Da bør du slutte

Om du synes hvit januar høres kjipt ut, er dette enda kjipere.

BØR SLUTTE: Mange piler peker på at øl og annen alkohol er dårlig for helsa. Men det kunne vi vel tenke oss fram til selv .. Foto: NTB/Shutterstock.
BØR SLUTTE: Mange piler peker på at øl og annen alkohol er dårlig for helsa. Men det kunne vi vel tenke oss fram til selv .. Foto: NTB/Shutterstock. Vis mer
Publisert

Det gylne, frisket ølet: Dråpene som gir deg ekstra mot og sosiale antenner, men samtidig skallebank og dårligere søvn. Hvorfor er noe så godt, så dumt for helsa?

Etter endt nyttårsfeiring med den grå januarmåneden i anmarsj, tyr mange til hvit måned. Dette for blant annet å rense levra og kickstarte det nye året med bedre vaner.

Kjip nyhet

Dagbladet har tidligere snakket med lege Daniel Sørli som sier at hvit januar slettes ikke er dumt. Samtidig er det mange som mener at påfunnet ikke har noe for seg.

Til dere som er av sistnevnte oppfatning - lukk øynene nå. Synes du hvit januar er kjipt, er nok dette enda kjipere:

Forskere mener nemlig at det er en spesifikk alder hvor du burde droppe øl og annen alkohol for godt om du skal holde deg frisk.

- Nervegift

Det er nevrolog, forfatter og professor Richard Restak som belyser den mørke baksiden av alkoholens medalje i sin nyeste bok «How to prevent dementia».

Der hevder han at alkoholkonsum - og da spesielt av typen øl - øker risikoen for demens.

Ja, faktisk går han så langt at han forbinder det flytende gullet med «ren ødeleggelse» for både kropp og hjerne.

- Ølet - ofte ansett som et sosialt smøremiddel - er en direkte nervegift, sier han i den mye omtalte boka og fortsetter:

- Spesielt for folk over 65!

Restak har tidligere publisert flere forskningsartikler og bøker om hukommelse og hjernehelse.

FRYSTE RØR: Disse tipsene bør du følge for å unngå frosne vannrør nå som det blir veldig kaldt ute. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks. Vis mer

- Bør slutte

Ifølge WHO øker alkohol risikoen for mer enn 200 sykdommer. Blant dem finner vi ulike typer kreft, i tillegg til demens, angst og depresjon.

Disse funnene er grunnen til at flere forskere de siste åra har sett nærmere på «problemet»:

En studie fra 2019 publisert i Nasjonalbiblioteket for Medisin i USA, peker for eksempel på svekket immunforsvar, overvektsproblemer og hukommelsessvikt som konsekvenser av høyt alkoholkonsum.

Restak på sin side, har i flere medier slått et slag for å legge ølet på hylla innen man når pensjonsalder. Dette for å forebygge risikoen for demens.

- Man bør slutte innen man er maks 70. Kanskje det høres kjipt ut, men det er mye kjipere å bli syk, sier han til The Guardian.

BRA FOR SJELA, DÅRLIG FOR HELSA? Mange synes øl smaker godt og elsker å kose seg med en halvliter eller tre. Skal vi tro eksperter, er det imidlertid ikke så bra for hjernen. Foto. NTB.
BRA FOR SJELA, DÅRLIG FOR HELSA? Mange synes øl smaker godt og elsker å kose seg med en halvliter eller tre. Skal vi tro eksperter, er det imidlertid ikke så bra for hjernen. Foto. NTB. Vis mer

Vil dobles

Den 82 år gamle professoren får støtte fra Samuel Goldman, en lege ved George Washington Universitetssykehus. Han sier at hukommelsen «blir verre og verre jo lenger man drikker».

Også organisasjonen «Av og Til» skriver at alkohol i store mengder er en velkjent risikofaktor for å utvikle demens. På deres nettsider opplyser de at over 100 000 personer har demens i Norge i dag, og at antallet trolig vil dobles i løpet av de neste tjue åra.

Det later altså til at Restaks alkohol-alarm ikke er godt nytt for de som liker å nyte noen enheter i ny og ne, noe flere fra den yngre garde også har snappet opp i sosiale medier den siste tida:

- Guri, malla. Alt som er gøy er dårlig for deg, raser en bruker i kommentarfeltet.

Men selv om forskningen går imot de øltørste, og det tegnes et dystert bilde av alkoholkonsum i ulike tidsskrifter, kan en svak trøst være at øl inneholder flere stoffer som er bra for kroppen - som magnesium, vitamin B12 og en rekke antioksidanter. Det er da noe ..?

Mer om