Mikroplast i flaskevann

Slår plast-alarm

Ny studie viser at flaskevann inneholder over 200 000 partikler.

MIKROPLAST I FLASKEVANN: Forskere har avdekket at flaskevann inneholder flere hundre tusen partikler. Foto: Oporty786 / Shutterstock / NTB
MIKROPLAST I FLASKEVANN: Forskere har avdekket at flaskevann inneholder flere hundre tusen partikler. Foto: Oporty786 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mikroplast finnes så å si overalt rundt oss, i maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn. En nyere undersøkelse viser at mikroplast også er avdekket på fjerne strøk som Svalbard, kunne Miljødirektoratet melde i fjor.

- Det bekymrer oss at vi finner mikroplast overalt hvor vi undersøkte, til og med på steder så lite påvirket av menneskelig aktivitet som i lufta høyt over Ny-Ålesund på Svalbard, uttalte direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, i januar i fjor.

Kort fortalt

  • En ny studie fra Columbia University i USA viser at flaskevann inneholder flere hundre tusen partikler av nanoplast.
  • Forskerne har utviklet en ny metode for å avdekke disse partiklene.
  • Selv om Verdens helseorganisasjon i 2019 konkluderte med at mikroplast i drikkevann har lav helserisiko for mennesker, er det fortsatt usikkerhet rundt effekten av nanoplast på menneskers helse.

Nanoplast i flaskevann

En nylig publisert studie utført av forskere ved Columbia University i New York i USA, viser at flaskevann inneholder flere hundre tusen partikler.

I studien avdekket forskerne at en gjennomsnittlig flaske med vann inneholder 240 000 partikler - de fleste av dem var nanoplast, som er små plastpartikler som er mindre enn mikroplast.

GENIALT: Ett minutt med risting, så er plastboksen ren og pen. Video: Linn Merete Rognø Vis mer

Mens størrelsen på mikroplast kan variere mellom én og fem mikrometer, er nanoplastpartikler mindre enn én mikrometer.

- Uansett hva mikroplast gjør med menneskers helse, vil jeg si at nanoplast er farligere, sier Wei Min, kjemiprofessor og en av forskerne bak studien, ved Columbia-universitetet til Washington Post.

Ny metode

I forbindelse med studien har forskerne utviklet en ny metode for å avdekke enda mindre partikler enn mikroplast. Dette ved å rette to lasere mot en prøve og deretter observere resonansen til ulike molekyler. Ved hjelp av maskinlæring kunne forskerne identifisere sju typer plastmolekyler i tre prøver med flaskevann.

Naixin Quan, doktorgradsstudent i kjemi, sier til avisa det finnes andre metoder for å identifisere nanoplast, men at deres nye løsning kan gi et eksakt svar på antall partikler.

Reduser eksponeringen

Hvorvidt nano- og mikroplast er skadelig er for menneskekroppen, og i så fall hvor skadelig plastpartiklene er, vet ikke forskerne helt.

På spørsmål om potensiell helserisiko og -effekter, viser Kam Sripada, forsker ved NTNU, til en forskningsartikkel med fokus på barnehelse og nano- og mikroplast, som hun har skrevet sammen med flere kolleger.

Der skriver de blant annet at man bør begrense barns eksponering for mikroplast og bytte ut plastbeholdere med alternativer i glass, men også å droppe tåteflaske i plast.

- Lav helserisiko

I 2019 la Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport der de konkluderte med at «mikroplast i drikkevannet har lav helserisiko» for mennesker.

Rapporten viste at faren for helseskader er lav, ifølge Bruce Gordon, WHOs koordinator for vann og hygiene.

- Vi har ikke blitt skremt på noen som helst måte, sa Gordon i forbindelse med framlegging av rapporten i 2019.

Samtidig understreket han at det foreløpig er begrenset med data på innholdet av mikroplast i drikkevann. Det er få pålitelige studier, noe som gjør det vanskelig å analysere resultatene.

Rapporten advarte samtidig om at hvis plast fortsetter å forurense miljøet i samme grad som i dag, så vil plast utgjøre en stor fare for økosystemene i havet i løpet av et århundre, noe som igjen vil gjøre mennesket mer utsatt.