Det siste året har munnskyllevann med antiviruseffekt blitt brukt mot corona hos tannklinikker for alle pasienter før behandling. Men dette er bare en av flere typer munnskyll, forteller Jan Eirik Ellingsen.
Han er utdannet tannlege, spesialist i oral protetikk og jobber som professor ved Det odontologiske fakultet hos Universitetet i Oslo. Også før pandemien ble munnskyllevann sett på som en del av en frisk munnhelse. Ellingsen forteller at munnskyllevann i Norge hovedsakelig har fire intensjoner.
Over 40 kroner dusjen
- Du har munnskyllevann laget for å øke tennenes motstandsdyktighet, det vi kjenner som fluorskyll, de med antibakteriell effekt, antiviruseffekt og munnskyllevann mot dårlig ånde.
- Må være obs
Flere produkter lover ulike egenskaper som blant annet sterkere tannkjøtt, mindre ising, bedre ånde og beskytter for hull. Dette er det også noe sannhet i, forteller Ellingsen.
- Det er noen som lager en miks som inneholder det meste, da har de en viss effekt som slår i alle retninger. Når man blander mange aktive stoffer kan disse også virke mot hverandre, så det må man være obs på.
Ellingsen kjenner ikke til om det er tilfellet med munnskyllevæskene som er på markedet i Norge. Det er likevel andre faktorer man som forbruker bør være bevisst på.
- Det finnes noen munnskyllevann som inneholder alkohol, noen mer enn andre. Disse er det ingen grunn til å bruke. Alkoholen kan ha en uttørkende effekt på munnen.
Antibakterielle munnskyllevann inneholder mange ulike stoffer. Mest effektivt mot særlig tannkjøttbetennelse, er klorheksidin. Men det er en ting du da bør passe på.
- Den må ikke brukes for lenge. Det er ingen poeng i å drepe alle bakteriene i munnen.
Blir forbudt
Dårlig ånde
Ellingsen selv bruker munnskyllevann, men ikke hver dag. Når det kommer til hva forbrukerne bør tenke på og se etter når de skal velge munnskyllevann, sier han at de bør spørre seg selv dette:
- Hvorfor skal de ta det? Munnskyllevann gir en viss ekstra effekt, men man må ikke bruke det hver dag. Det må være et mål og en mening for det man putter i munnen.
Et mål kan for noen være frisk pust og god ånde. Da er det noen spesielle ting munnskyllevannet du kjøper burde inneholde.
- Mot dårlig ånde er det munnskyllevann med en miks av sink og klorheksidin som har best dokumentert effekt, forteller professoren.
Hull og ising
Arash Akhyari jobber som tannlege ved Tannhelsesenteret Lørenskog. Før han anbefaler munnskyllevann til pasienter ser han på helhetsbildet. Det avhenger av ulike faktorer.
- Om pasienten ikke har hull og ikke har hatt mye hull tidligere, er det ikke nødvendig. Som regel holder det med fluorholdig tannpasta. Pasienter som kan ha nytte av munnskyllevann er de som sliter med dårlig ånde, de som nylig har utført et kirurgisk inngrep i munnen, de som har en infeksjon i munnen og de som har flere hull i tennene.
Fluorholdig munnskyllevann har dokumentert god effekt på tannhelsen, som for eksempel redusering av ising. I Norge er anbefalt fluorinnhold 0,05 prosent for barn og 0,2 for voksne, forteller Akhyari.
- Ved å velge et munnskyllevann med fluor i stedet for å skylle munnen med vann etter tannpuss, vil pasienten kunne bevare fluorbeskyttelsen fra tannkremen. Dette anbefales for de som plages av mye hull i tennene eller munntørrhet.
Akhyari får ofte spørsmål fra pasienter om når på dagen man burde skylle munnen. Selv om det ikke finnes noe fasitsvar, pleier han som regel å si det samme til de fleste.
- Jeg pleier å anbefale å skylle munnen etter lunsj. Hvis man pusser tennene med fluorholdig tannkrem morgen og kveld, så kan man ta det til lunsj for å fordele fluorbeskyttelsen. Jeg anbefaler også å skylle munnen med fluorholdig munnskyll etter tannpuss for å bevare fluor beskyttelsen fra tannkrem.
