Smakstest:

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Det er mye kjedelig ferdigmat, men enkelte retter imponerer noe veldig.

FIKS FERDIG: Noen ganger har vi ikke tid eller mulighet til å lage mat. Vi har smakt på høstens ferdigmatnyheter og funnet en klar favoritt.
FIKS FERDIG: Noen ganger har vi ikke tid eller mulighet til å lage mat. Vi har smakt på høstens ferdigmatnyheter og funnet en klar favoritt. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Chipotlebowl, betasuppe, curry og salt kjøtt. Vi har testet et utvalg av høstens nye ferdigmat, og sjelden har spriket vært så stort.

Det er også lenge siden vi har tatt så feil.

Vi sier gjerne at vi spiser like mye med øynene, men her skulle det vise seg at noe av den beigeste maten smakte best, mens den mest fargerike maten, som funket så godt på papiret, kanskje egnet seg best i helt duggfrisk tilstand.

For vi ser på utseendet når vi vurderer rettene, men det er ingen tvil om at smaken er viktigst.

Litt grønnere

Når vi er i ferdigmatmodus skyldes det som regel en av to ting: Vi har ikke kjøkken tilgjengelig, bare en mikrobølgeovn. Eller det må gå så fort at vi ikke har tid til å lage verken middag eller tilbehør.

Så hvorfor så lite grønnsaker?

Mange av disse rettene inneholder forsvinnende lite grønnsaker. Spesielt sett i lys av at lunsj og middag, for de fleste, er de viktigste måltidene når det kommer til å få i seg fem om dagen, skulle vi gjerne sett at det var mer grønt på tallerkenen.

Når det er sagt: Produsentene har blitt flinkere til å merke med hvor mye grønt som er i porsjonen, om enn ikke alltid like nøyaktig.

Velg tradisjonelt

Etter å ha smakt oss gjennom et par hundre nye ferdigretter de siste åra, er det noen typer retter som gjennomgående er mest vellykket: Gryteretter og tradisjonsmat. De to henger gjerne sammen, men ikke alltid.

Sånn er det også her, og de klart mest vellykkede rettene er tradisjonsrike retter, kanskje med en liten tvist.

Vi vil også slå et slag for korn, der ris fort blir hard eller klebrig, og pasta slapp og klissete, seiler byggryn opp som et ikke bare smart, men også et veldig godt alternativ. Noe å ta med seg i bakhodet, enten du skal kjøpe ferdigmat, eller lage mat selv som ikke skal spises med en gang.

Fjordland: Bygglunsj

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Mango & eple

Vekt: 200 gram
Energi: 176 kcal
75 % frukt

- Spiser du barnemat?

Ideen om byggrynsgrøt med frukt og fruktmos som base er ikke dum, men det ser ikke spesielt lekkert ut. Utseende er ikke alt, noe testvinner vitner om - men her er det et sørgelig hint om hva som skal komme.

Det beste som kan sies om denne er duften, som er ganske frisk og søt. Så går det nedover igjen. Byggrynene er dvaske, fruktblandingen for søt, med en ettersmak av harsk mango. Forholdet mellom byggryn og saus virker tilfeldig, det er i alle fall ikke vellykket.

Denne pakka inneholder 75 prosent frukt, som skal tilsvare én av fem om dagen. Etter å ha smakt på denne skjønner vi hvorfor noen sliter med å få i seg fem om dagen.

Fjordland: Kylling og pasta

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

i kremet pestosaus

Vekt: 330 gram
Energi: 531 kcal
Inneholder ingen grønnsaker

Fjordlands småretter i skål er perfekt å spise når du er litt sulten, for eksempel et par timer før trening, og denne retten med kylling og pasta burde i så måte passe perfekt. Men, altså: Dette var ganske triste greier.

Det er ikke lett å få til pasta med tygg i ferdigmat, og det lykkes de heller ikke med her. Det er heller ikke mye som minner om retten på bildet, annet enn formen på pastaen. Sausen er langt tjukkere enn det ser ut på bildet, og det er også mye mer av den. Den er også ganske fargeløs. Det som ser ut som gulrotbiter på pakka må være kyllingbiter etter en god runde i Photoshop, og vi må lete godt etter dem. Trist, da, at de også er ganske tørre.

Palette Emilie Voe: Thaisalat med kylling

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Vekt: 335 gram
Energi: 489 kcal
Ca 50 % grønnsaker

I utgangspunktet tenkte vi at det ville bli litt urettferdig å ta såpass fersk mat med i dette selskapet, men siden også dette er mat som kan stå i et par dager, vår var holdbar to dager etter at vi kjøpte den, passer den rett inn i konseptet: Mat vi kjøper på forhånd og spiser når vi ikke har tid eller mulighet til å lage den selv.

Dette er den av rettene som er soleklart mest fristende, den ser forbilledlig fresh, sunt og fargerik ut. Her er rødkål, gulrot, edamamebønner som gir fin farge, og svarte sesamfrø fin kontrast. Kontrastene er også på plass i konsistensen, men her er det kanskje mer utilsiktet. Etter først å ha jublet for at risnudlene ikke er dvaske og slappe, får vi risnudler som mest av alt minner om kartong i konsistens. Sammen med kål og gulrot blir det i overkant mye å tygge på.

Knusktørr kylling gir også lite til retten, da hjelper det lite at det er fra vår favoritt Hovelsrud. Det som redder dette fra full katastrofe er en helt nydelig cashewdressing. Den hadde vi gjerne kjøpt på flaske.

Det meste lå til rette for at denne skulle kunne kjempe om best i test, den ser fantastisk ut på papiret, men her er det mye å gå på i tilberedning, eventuelt oppbevaring. Det blir for tørt, trått og trist.

Fjordland: Kjøttboller med vilt

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

i fløtesaus, med rotmos og tyttebærsyltetøy

Vekt: 515 gram
Energi: 682 kcal
35 % grønnsaker

Fjordlands nye viltkjøttboller ser til forveksling ut som de svenske kjøttbollene, og skal vi være helt ærlig smaker de sånn også. Mildt og barnevennlig er ikke nødvendigvis feil, men akkurat viltkjøtt forventer vi litt smak av. Det er det forsvinnende lite av her, til tross for at det er langt mer viltkjøtt i disse bollene enn i Vilti (tidligere Joika-kaker).

Rotmosen er langt mer sausete enn på bildet, og er, til tross for litt større biter av gulrot, kålrot og sellerirot, fullstendig fritatt for alt som heter tyggemotstand. Smaken, derimot, er det lite å si på, selv om den er mild, rotfruktene gjør dette mye mer spennende enn vanlig potetmos.

Og så til slutt, en liten bønn til ferdigmatprodusentene: Kan dere ikke være så snill å bruke ordentlig tyttebærsyltetøy? Det er mulig å se tyttebær på bildet, men den sausen som følger med i pakken er bare tannløs og trist.

Folkets: Stir it up! Hot red curry

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

med grønne soyabønner, mango og vannkastanjer

Vekt: 480 gram
Energi: 513 kcal, pluss kokosmelk (450 kcal) og ris
35 % grønnsaker (Det er 62 % grønnsaker i pakken, dette er beregnet ut ifra ferdig laget middag med kokosmelk og ris.)

Denne pakka fra Folkets er strengt tatt ikke ferdigmiddag, her må du steke maten i panne, og kjøpe kokosmelk og ris ved siden av, men det krever så lite av deg, og tar ikke mye lengre tid, om du ser bort ifra riskoking, så vi tar den med.

Framgangsmåten er likevel enkel: Stek kjøtt, ha i grønnsaker, ha på kokosmelk, og server.

Svinekjøtt er ikke det vi ser oftest på thai curry-menyer, men det milde kjøttet kler den overraskende sterke sausen. For akkurat som pakken lover, sparker denne godt fra seg, og det kan vi like.

Dessverre er smakskombinasjonen ikke vellykket, sausen blir for søt. Det kan være mangoen - men smaken av mangoen er emmen. Det har heldigvis ikke smittet over på sausen, så det er enkelt å plukke ut bitene. Den søtlige sausen kan reddes med litt lime og fiskesaus, men vi vil jo helst ikke måtte redde maten.

Det er likevel en helt grei middag vi godt kan spise, selv om vi ikke ville kjøpt den igjen.

Palett: Chipotle Burrito Bowl

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Vekt: 450 gram
Energi: 549 kcal
Plantebasert


Ferdigmaten fra Palett med lavt klimaavtrykk i resirkulerbar emballasje, treffer tidsånden, og denne plantebaserte bowlen med quinoa, søtpotet, syltet rødløk, bønner, cashewnøtter og grønnkål, er definitivt en fulltreffer.

Denne ser bra ut, selv om noe slappe tomater og den syltede rødløken ikke ser like fresh ut som thaisalaten. Rødløken smaker godt, men tomatene er omtrent like dvaske som de ser ut til. Sammen med bønner og når søtpotetene og quinoaen også er kneppet for mye kokt, er det flaks det hele er toppet med cashewnøtter, så det ikke blir fullstendig grøtete.

Smakene er likevel gode, det er søtt, det er salt og det er syrlig, og det er et lett snev av røyksmak fra chipotlen - men vi stusser over fravær av hete, det hadde vi forventet av dette. Likevel en streit, god og mettende porsjon, om enn noe stivt priset.

Stir it up: Tikka masala

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Vekt: 480 gram
Energi: 412,8 kcal
62 % prosent grønnsaker

Også her må man legge inn litt mer innsats enn om vi hadde valgt klassisk ferdigmat. Ikke minst må vi også legge fra oss alt vi forbinder med tikka masala.

For det første: Det er brukt svinekjøtt, ikke kyllingkjøtt. Sausen dempes med kokosmelk, ikke fløte. Det er masse biter av grønnsaker, både tomater og løk. Alt dette funker, men det har ikke så mye med en original tikka masala å gjøre.

Smaksbildet blir derfor også litt feil, både løk og kokosmelk gir en sødme vi ikke hadde fått ellers. Når det er sagt: Krydderne er godt balansert, og det smaker ganske godt, om enn litt annerledes enn forventet. Hadde det ikke vært for et par kjipe svinekjøttbiter, kunne dette lett blitt en favoritt.

Fjordland: Vegetar Chana Masala

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

med ris

Vekt: 460 gram
Energi: 653 kcal
47 % grønnsaker

Vegetartrenden har kommet for å bli, og det blir stadig flere plantebaserte alternativer, og så i ferdigmathyllene. Denne indiske gryta er et fint eksempel, og her ser det ut som om de har lært litt av de siste indiske grytene: Denne sparker fra seg.

Også denne er langt mer sausete enn den ser ut på pakken, men vet du hva: Det funker mye bedre. Vi har i hvert fall aldri spist «tørr» chana masala før, den kan godt være langt mer flytende enn pakken indikerer. På denne måten funker den fint sammen med risen også. En positiv overraskelse!

Smaken er umiskjennelig «indisk», men den er kanskje ikke helt på merket. Når det er sagt, dette er godt, og om vi først skal spise vegetarisk er indisk mat en av de bedre måtene å gjøre det på.

Toro: Original tomatsuppe

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Vekt: 570 gram (2 porsjoner)
Energi: 182 kcal
60 % tomat

Vi er en nasjon oppfostret på posesuppe fra Toro og har et mer eller mindre nostalgisk forhold til Toro tomatsuppe. Elsk det eller hat det, Toros tomatsuppe setter lista. Og det er slettes ingen dum list.

Dette er kanskje hakket enklere enn å lage suppa av pulver, for du kan varme i mikrobølgeovn, men for at du skal bli mett av en porsjon, bør du nok ha litt makaroni, et egg, eller noe brød til.

Denne suppa smaker akkurat slik vi husker det, og akkurat som forventet. Den utfordrer ingen smaksløker, den smaker ikke tomatsuppe slik du får det i andre land, men det smaker akkurat slik det skal. Liker du originalen, liker du denne.

Eldorado: Soppsuppe

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

Timian & gressløk

Vekt: 570 ml
Energi:
6 % sopp, samt soppgranulat, soppekstrakt og soppkonsentrat

Det er noe med ferdig soppsuppe som høres litt … sleipt ut? Men pakka er fristende, og innholdet er det heller ikke så mye å si på. Ja, det er noe lett industrielt over konsistensen, uten at det sjenerer nevneverdig. Krydderprofilen er spot on, det skriker kanskje ikke gressløk, men sopp og timian er bestevenner, og det vennskapet blir ikke ødelagt her.

Det er ikke hysterisk spennende, men det er overraskende godt.

Dette er for øvrig første gang vi har fått lyst til å prøve noen av insta-mat-hacksene med soppsuppe som base. Dagen derpå hadde vi restene over pasta, sammen med litt stekt sopp, løk og crème fraîche.

Fjordland: Chicken korma

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

med krydret basmatiris

Vekt: 390 grader
Energi: 646 kcal
4 % grønnsaker

I skogen av ferdigmatretter der vi føler vi vinner i lotto om vi finner en kjøttbit eller to, går denne stikk motsatt vei: Med fire prosent grønnsaker, skal det godt gjøres å finne en blomkålbit. Vi fant to! Dette er sikkert mye for å være en klassisk korma, men når det ikke er noe grønnsaktilbehør, skulle vi gjerne sett at de hadde lurt inn litt ekstra grønnsaker i sausen. Når det er sagt, vi får det vi forventer av en korma.

Risen er langkornet, relativt lett å fluffe opp, og har noe smak av krydderblandingen og spisskummenfrøene gir fin krønsj. Dette gjør risen hakket mer spennende enn klassisk ferdigmatris. Kyllingen har fin tekstur, det er brukt lårkjøtt som gir god smak, og selv om bitene ikke er store som på restaurant, er det fortsatt godt å tygge på. Dette er en mild rett, men det er likevel noe hete i bakkant, og gryta er godt balansert. Kanskje ikke hysterisk typeriktig, men en helt grei middag en dag vi trenger det.

Fjordland: Arne Brimis Fyldig betasuppe

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

med salt kjøtt, rotgrønnsaker og bygg fra Skjåk

Vekt: 350 gram
Energi: 235 kcal
40 % grønnsaker

Husmannskost og gryteretter er noe av det som egner seg best som ferdigmat, denne huker av i begge boksene og mer til. Betasuppe er en nydelig tradisjonsrett som tar lang tid å lage fra bunn, denne varmer vi på noen minutter. Det kan vi finne på å gjøre igjen.

Det er fortsatt tygg i byggryn og grønnsaker, og dette smaker som vi husker det. Ja, det er et lett ferdigmatpreg over det, det slipper vi ikke unna, men det er klassisk god, trøstemat. Denne gir oss det vi forventer og noe mer attåt. Dette er det vi har lyst til å spise når det er ruskevær ute og det klør litt i halsen.

Som en smårett er denne langt mer vellykket enn kyllingpastaen. Ikke bare er den lettere og med mer grønnsaker, den er også uendelig mye bedre.

Fjordland: Arne Brimis langtidskokt saltet kjøtt

Test av ny ferdigmat: - Triste greier

med rotgrønnsaker og kremet bygg fra Skjåk

Vekt: 460 gram
Energi: 549 kcal
29 % grønnsaker

Denne retten er ganske beige, men det må du bare overse. Skal du bare prøve én av årets nyheter, er det denne du bør ta med deg hjem. Her viser Fjordland og Brimi nok en gang at gryter og tradisjonsmat er gode valg om du skal kjøpe ferdigmat.

Betasuppa var god, men den kremete byggottoen fra Skjåk er magisk. Seriøst: Denne bør selges for seg som tilbehør. Kålroten har godt med tygg, og det er digg å spise den i ren form, ikke som mos, for en gangs skyld, og det salte kjøttet er mørt, saftig og faller lett fra hverandre, uten å bli tannløst.

Vi kunne sikkert pirket og sagt at det kan bli litt tungt, og at vi gjerne skulle ha hatt noe litt syrlig til denne retten, som litt syltet rødløk. Eller sjalottlauk, i Brimis ånd. Men det er pirk, og det er ikke sånn tradisjonsmat er. Vi jazzer den gjerne opp hjemme, men bedre enn dette, tror vi ikke det lar seg gjøre.

- Gratulerer, Brimi!

Best i test.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer