Tog og viltpåkjørsel

Tester «snakkende» tog

Ny teknologi skal minimere dyretragedier på jernbanen.

VIL UNNGÅ PÅKJØRSLER: Sammen med Bane NOR, har forskere fra Ruralis og NIBIO testet ut ulike lyder som skal skremme dyr vekk fra togskinnene. Derfor kan det godt hende at du plutselig hører et «snakkende» tog til høsten. Video: Bane NOR / Ruralis. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tutende tog er en kjent lyd for de fleste av oss. Fra og med høsten kan man imidlertid høre både menneskestemmer og andre uvanlige lyder fra togene. I hvert fall om man befinner seg ved Rørosbanen og Nordlandsbanen.

Tog kjører raskt og stille, og trenger opptil en kilometer på å stoppe. I Norge blir mellom 1400 og 2000 dyr påkjørt av toget hvert år. Dette er i hovedsak elg, rådyr, tamrein og sau.

Nå skal forskere fra Ruralis og NIBIO, sammen med Bane NOR, montere lydutstyr på tog som trafikkerer Rørosbanen og Nordlandsbanen. To strekninger med mange slike ulykker.

– Vi håper og tror denne teknologien vil være effektiv. Det er et stort problem at så mange dyr blir påkjørt av tog. Både med tanke på dyrene og deres lidelser, og for samfunnet, nabolag og jernbanens ansatte. Vi jobber derfor med flere tiltak for å få ned antall påkjørsler, sier banedirektør Vibeke Aarnes i Bane NOR i en pressemelding.

Virker ikke

I løpet av de siste par åra har forskerne sett på hvilke lyder som skremmer hjortedyr. Foreløpig er lyden av menneskestemmer gitt best respons.

Forsker Aina Winsvold i Ruralis forteller at de har testet ut forskjellige lyder, med stasjonært utstyr siden vinteren 2020/21. Først på foringsplasser i skogen, og seinere langs utsatte steder langs jernbanelinjen og ved inngangen i tunneler. Fra og med høsten av starter testingen med mobilt utstyr fra tog.

TESTER: Tog som «snakker» skal skremme vilt av jernbanen. Foto: Anders Haakonsen/Bane NOR
TESTER: Tog som «snakker» skal skremme vilt av jernbanen. Foto: Anders Haakonsen/Bane NOR Vis mer

– Vi har 14 lokomotivførere fra SJ og Cargonet med på prosjektet så langt, men ønsker å rekruttere flere. De skal aktivisere lydene når de ser dyr i jernbanesporet, for så å starte filmingen av hvordan dyrene reagerer, forteller hun.

Planen er å teste utstyret på forskjellige togtyper, med forskjellig støynivå og hastigheter.

Som man ser i videoen over, har det tradisjonelle toghornet lite eller ingen effekt på dyrene.

– De ser ikke ut til å reagere mest på de aggressive lydene så langt. De mer listende, forsiktige lydene kan se ut til å ha best effekt, forteller hun.

I tillegg til prating fra mennesker har forskere blant annet testet ut både hunder som bjeffer og ulvehyl, men foreløpig ser det altså ut til at menneskesnakk er det som best får dyrene til å skygge banen.

Forskningsresultatene viser at elgen var det dyret som reagerte sterkest på stemmer fra mennesker.

– I begynnelsen flyktet nesten alle dyrene fra lyden av menneskestemme, og over 70 prosent av elgen forlot foringsplassen i gjennomsnitt gjennom hele forsøksperioden. Det er ganske bra med tanke på at dyrene etter hvert ble tilvent til lydene, såkalt habituering ved en fristende foringsplass. Det vil være liten sannsynlig at elgene blir habituert ved en jernbanelinje, da dyrene ikke vil utsettes for lyden i samme grad der. Elgen reagerte også tydelig på lyden av bjeffende elghund, der 54 prosent av elgen forlot foringsplassen.

Komplekst problem

Det er imidlertid ikke sikkert at snakkende tog er den beste løsningen overalt. Det skal prøves ut forskjellige lyder på forskjellige dyr.

Winsvold forteller at dette med viltpåkjørsler langs jernbane er et komplekst problem å få bukt med.

– Det gjøres mye både med inngjerdinger og rydding av vegetasjon, men slike tiltak har konsekvenser. En ting er at det er kostbart med gjerder, men det kan også føre til at dyrene havner innenfor gjerdene og dermed blir fanget. Rydding av vegetasjon er en annen ting, men dette må holdes nede hele tiden. Hvis det kommer knopper, blir dette et matfat for dyrene. Hvis vi kan løse dette med tekniske installasjoner, er det veldig bra og vi er glade for at Bane NOR har fokus på dette, kommenterer forskeren.

Bilde av norgesferiekartet

Norgesferie

Se lesernes favorittreisemål

Legg til dine steder Se kart

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer