- Vask den

- Jeg ville helst sett at disse kjemikaliene ikke ble brukt, sier ekspert.

Hvis du tar på deg nyinnkjøpte truser eller andre tettsittende plagg uten å ha vasket dem først, bør du tenke deg om en ekstra gang. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Når du kjøper nye klær, kjøper du ikke bare tekstilet. Du kjøper også en rekke tilleggsstoffer disse plaggene tar med seg fra sin reise til norske butikker.

Støv fra fabrikker, fargestoffer og mugghemmere er bare å nevne noen få.

Ingen tvil

Det er ingen tvil om at det lønner seg å ta klærne en runde i maskinen før bruk. Det bekrefter ekspert fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Lisbeth Løvbak Berg.

- Dette er spesielt å anbefale for alle klær som ikke er merket med miljømerkene Oeko-tex, GOTS eller Svanemerket, som har regler for kjemikalieinnhold i de ferdige produktene, sier Løvbak Berg til DinSide

Klærne kan inneholde alt fra rester av fargestoffer, stivelse, eller annen etterbehandling til rester av kjemikalier fra fiberproduksjonen. Dette gjelder spesielt syntetiske tekstiler som polyester, nylon og akryl. Klærne kan også inneholde tilsetninger som skal gjøre at de holder seg bedre i transport, for eksempel fukt- og mugghemmende midler.

- Noen klær inneholder stivelse, som i seg selv ikke er så farlig, men det er likevel verdt å vaske dem før bruk for å få bort andre stoffer som kan være i plagget. Etter hver vask vil klærne se og føles annerledes ut ettersom de ikke lenger inneholder stivelse, men det er det verdt, sier Berg til DinSide.

Kan gi helseskader

Man absorberer kjemikalier gjennom huden. Dette foregår ved at molekylene trekker inn gjennom hudbarrieren og inn i blodomløpet. Men, kjemikalene trenger ikke trekke inn i kroppen for å gjøre skade. Noen av kjemikaliene vil kunne fremprovosere allergiske reaksjoner/irritasjon i selve huden, som eksem bare ved direkte kontakt.

- Jeg har snakket med butikkmedarbeidere som hevder å ha fått eksem på hendene etter å ha tatt på klærne. Man skal ikke kimse av disse stoffene. En grundig vask før første bruk vil fjerne mye av disse stoffene og senke helserisikoene, hevder Berg.

For syntetiske tekstiler er det ifølge Berg mange av kjemikaliene de samme som i annen plast. Disse har fått mer søkelys på seg for å være hormonhermende, kreftfremkallende eller ha andre helseskadelige effekter.

«Giftige» truser

Svette gjør at mer kjemikalier fra klærne blir tilgjengelige for å absorberes. Ifølge Berg er dermed vask før første bruk ekstra viktig når det kommer til undertøy.

- Kroppsdeler med tynnere hud, flere blodårer og generelt mer fuktighet, vil kunne absorbere mer. Underlivet er derfor et område som da vil absorbere mer enn resten av kroppen, sier Løvbak Berg.

Hvor mye som absorberes gjennom huden vil variere fra stoff til stoff. Det kommer an på hvor store molekylene er, hvor fettløselige de er og hvor på kroppen man blir utsatt for dem. Hevder Berg.

- Det sies at 60-70 prosent av det som kommer på huden absorberes. Dette er ikke riktig, men det kan stemme for noen stoffer, sier Berg videre.

Berg viser til denne studien: Sanitary pads and diapers contain higher phthalate contents than those in common commercial plastic products – ScienceDirect.

Studien sier at bind og bleier inneholder mer ftalater enn andre plastprodukter på markedet.

Ftalater er en gruppe kjemikalier som brukes for å gjøre plast og gummi myk, og anses for å være hormonhermende. De knyttes til flere forskjellige helseproblemer i forskjellige studier.

- At de finnes i så stor grad i bind og bleier indikerer at de også vil finnes i andre syntetiske tekstilprodukter. Som tettsittende plagg av plast, som for eksempel diverse undertøy.

Ikke bekymret

Hudlege ved Dr. Dropin, Reza Sohrabi, sier dette ikke er et stort problem for folk med frisk hud.

Sohrabi føler ingen spesiell bekymring for at dette er et problem for noen som bruker klær uten å vaske dem først. Men han bekrefter at de med en allerede brutt hudbarriere vil være en mer utsatt gruppe for disse kjemikalene.

- Hos pasienter med brutt hudbarriere, for eksempel de med aktiv eksem eller annen hudsykdom som gir masse sår på huden, vil kjemikalier kunne trekke inn. Hvor stort problem det egentlig er vil være avhengig av kjemikaliene det er snakk om.

Sohrabi beskriver videre at en av hudens hovedfunksjoner er barrierefunksjonen som beskytter oss mot bakterier og kjemikalier. Ifølge han må derfor molekylene være ekstremt små for å kunne trekke gjennom hudbarrieren på frisk hud.

- Pasienter med påvist kontaktallergi mot farge eller enkelte kjemikalier kan imidlertid få en allergisk reaksjon når de utsettes for det.

Vask uansett

Lisbeth Løvbak Berg synes uansett at å vaske klærne før bruk, er lurt. Ved at man i tillegg til å få disse stoffene gjennom mat og kosmetikk også får disse gjennom klær, vil den totale dosen øke risikoen for helseskader, ifølge Berg.

- Jeg ville helst sett at disse kjemikaliene ikke ble brukt. Det er mye usikkerhet rundt effekten av kjemikalie-«cocktailen» vi daglig får i oss. Jeg er ikke uenig i det doktor Reza sier om hudens funksjon og i at risikoen er liten, men selv de minste kutt fra barberblader vil jo skade hudbarrieren.

Berg forteller også om andre studier der det har blitt gjort funn av bisfenoler og benzofenoner i tekstiler. Bisfenol A er en hormonhermer som kan herme østrogen. Benzofenon er også en hormonhermer og kan gi allergiske reaksjoner ved hudkontakt.

Hun viser også til andre helseskadelige stoffer som kan finnes i nye klær:

  • Formaldehyd (bakteriedrepende)
  • Per- og poly fluorkarboner (PFC) (sterkt vann- og smussavstøtende syntetiske kjemikalier)
  • Per- og poly fluoroalkyler (PFA) (hormonforstyrrende)
  • Nonylfenol etoksilater (NPE) (hormonforstyrrende)
  • Azofargestoffer (kunstig fargestoff som er kreftfremkallende)
  • p-fenylenediamine (PPD) (Kan trigge allergi)
  • Triklosan, nanopartikler av sølv (antibakterielle og lukt-hemmende)
  • Parabener (konserveringsmiddel som er hormonforstyrrende)

- Så det er absolutt verdt det å gi klærne en vask før bruk. Men disse stoffene vil til slutt havne i utløpsvannet og så i havet. Så vi blir ikke helt kvitt dem uansett, sier hun til slutt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer