- Det er rett og slett humbug. Ideen oppfordrer folk til å dømme andre etter blodtype, uten å forsøke å forstå dem som mennesker. Det er som rasisme.
Japanerne har gått helt av skaftet, melder flere utenlandske aviser. Nå kan blodtypen bestemme hvilken jobb du får, hvilken barnehage barna går i og hvilke partnere du kobles mot i datingbyråene. Dette skriver den danske avisen Jyllands-Posten.
Men mens noen går i flokk og følger hysteriet og tar til takke med sin forutbestemte blodtype-skjebne, roper andre buda hara, eller blodtype-sjikane ...
Personligheten avgjør sykdommen
Brokete fortid
Teorien om at blodtypen bestemmer hvilken person du er, stammer fra nazismens ideologier og ble vedtatt av Japans regjering i 1930-årene. Senere ble dette avskaffet fra det politiske program, men så ble ideen om blodtype-bestemte personligheter igjen populært på 1970-tallet.
Og nå når det altså store høyder, mye takket være en serie med bøker om de forskjellige blodtypene, utgitt på forlaget Bungeisha.
- Selvbekreftende
De fire bøkene er alle blant de ti mestselgende bøkene i Japan for 2008. Hittil er det solgt over fem millioner eksemplarer av de forskjellige blodtypebøkene; A, B, AB og 0. Dette vil si at 4 prosent av japanerne har gått til anskaffelse av sin egen blodtype-bok, når vi vet at det er drøye 127 millioner innbyggere i Japan.
Utgiveren forklarer suksessen med at leserne får selvbildet sitt bekreftet:
- Leserne oppdager definisjonen av sin blodtype og får følelsen av at "ja, det er meg", sier forlagssjef Taku Kabeya ifølge The Associated Press.
Slik er du
Slik er de forskjellige blodtypene definert som ifølge de japanske bestselgende bøkene:
A: Følsomme perfeksjonister med nervøse tendenser.
B: Munter, eksentrisk og egoistisk.
0: Nysgjerrig, generøs og stødig.
AB: Kunstnerisk, mystisk og uforutsigelig.

Norske blodtypepersonligheter?
Dersom dette var sant, ville 40 prosent av den norske befolkningen være nysgjerrige, generøse og stødige, mens 48 prosent av oss ville passe under karakteristikken "følsomme perfeksjonister med nervøse tendenser".
Ifølge Blodbanken, er forekomsten av de forskjellige blodtypene i den norske befolkningen fordelt slik: A: 48 prosent, O: 40 prosent, B: 8 prosent og AB: 4 prosent.
Med andre ord: Ifølge de japanske blodtypebøkene ville det vært svært få her til lands som var muntre, eksemtriske og egoistiske - og for ikke å snakke om kunstneriske, mystiske og uforutsigelige ...
Slik virker det inn på samfunnet
Blodtype-hypen gjennomsyrer mye av det japanske samfunnet:
- Humbug
Det er selvsagt ingenting sant i dette, at blodtypen bestemmer personligheten din.
- Det er rett og slett humbug, sier psykologiprofessor Satoru Kikuchi ved Shinshu University ifølge AP. Ideen oppfordrer folk til å dømme andre etter blodtype, uten å forsøke å forstå dem som mennesker. Det er som rasisme, fortsetter professoren ifølge The Seattle Times.