At man kan for mye, er en sak, men at man ikke blir tatt på alvor når man argumenterer for at man som "eldre" arbeidstaker kan tilføre bedriften kunnskap og erfaring og er operativ på kort tid uten opplæring og innføring i rutiner, er langt verre.

Det er noe galt når man møter til intervju og avslører sitt grånende hår, og blir spurt rett ut om alder. I henhold til regelverket skal ikke en intervjuer eller arbeidsgiver ha lov til å spørre om kjønn, religion, etnisk bakgrunn eller alder, men hva skjer? Alder er viktig for arbeidsgiver, da man har den forutinntatt oppfatning at eldre ansatte ikke har kreativitet eller yter nødvendig arbeidsinnsats lenger.

De kan ikke ta særlig mye mer feil - det er bevist vitenskaplig at eldre personer har sin andre kreativitetsperiode når de passerer 45-50 år, basert på erfaring. Det er også, mang en gang, bevist at modne personer kan yte langt større og gi en mer effektiv arbeidsinnsats enn sine yngre kollegaer fordi de ikke lengre har barn som må hentes i barnehage, er syke og lignende, og at de har lang arbeidserfaring som gjør dem mer effektive i sitt arbeid.