En alleårsregel sikrer at alle kan tjene opp mer pensjon helt til de går av. Dette gir et insentiv til å stå lengre i arbeid, sier Rødseth, og mener dette taler for å fjerne dagens krav i Folketrygden om 40 års opptjeningstid.
Han er heller ikke sikker på at det tjener kvinner å beholde den såkalte besteårsregelen i dagens system, hvor inntekten de tyve årene man har hatt høyest inntekt danner grunnlaget for å beregne tilleggspensjonen.
- De som mest intenst forsvarer besteårsregelen, argumenterer med at den er til fordel for kvinner. Det er ikke opplagt at denne premissen er riktig. For å tjene på besteårsregelen må en ha lang opptjeningstid og varierende inntekt.
- Økt yrkesdeltakelse blant kvinner og innføring av omsorgspoeng fra 1992 gjør at framtidige kvinnelige pensjonister vil ha lengre opptjeningstid. For at de faktisk skal tjene på minsteårsregelen, må de likevel ha større variasjon over livet i summen av arbeidsinntekt og omsorgspoeng enn menn, sier Rødseth.
Besteårsregelen slår ulikt ut
Det er forholdet mellom inntekten de tyve beste årene og gjennomsnittsinntekten som er viktig. Bratte karrierer gir et høyt forholdstall, og betyr at en tjener relativt mye på besteårsregelen. I dag er det mennene som gjerne har de bratteste karrierene.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
