Sistnevnte fikk vel 20 prosent høyere lønn i perioden, mens skolefolket fikk et lønnshopp på opptil 43 prosent.
Dette viser ny og mer pålitelig lønnstatistikk fra Statistisk sentralbyrå samt beregninger fra Teknisk beregningsutvalg.
Mindre
Industriansatte med høyere utdanning har også til smør på brødet. Foruten skolefolket er de gruppa med høyest lønnsvekst siden 1997, rundt 38 prosent.
Etter mange års kamp er lærerlønningene blitt høyere. Men fortsatt tjener de mindre enn folk som har kortere utdanning.
Snittlønna for en skoleansatt med inntil fire års høyere utdanning er 341.900 kroner.
Til sammenlikning er lønna for finansansatte med kun videregående skole høyere, nemlig 347.700 kroner.
Finansansatte med bare grunnskole tjener i snitt 332.300 kroner.
Ulikt
Dette reflekterer lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor.
Tabellen viser at disse forskjellene fortsatt er betydelige i Norge.
Særlig for ansatte med høyere utdanning lønner det seg å jobbe i privat sektor.
De som jobber i skolene, industrien og varehandelen har fått større lønnshopp enn kollegene andre steder.
Lønner seg
Fagutdannede, som ikke har høyere utdanning, tjener også godt i forhold til ansatte med høyskole- eller universitetsutdanning.
Best er lønna i finansnæringen, der folk med fagbrev eller teknisk fagskole har snaut 333.000 i årslønn. I skoleverket er tilsvarende tall 322.000 kroner
I bygg- og anleggsbransjen er snittlønna deres vel 311.000 kroner per år. I industrien og varehandelen er tallet vel 300.000 kroner.
