Fikk feitere lommebok

Lærerne hadde dobbelt så høy lønnsvekst fra 1997 til 2002 enn høyt utdannede i bygg- og anleggsbransjen og fagutdannede i kommunene.

Publisert
Sist oppdatert

Sistnevnte fikk vel 20 prosent høyere lønn i perioden, mens skolefolket fikk et lønnshopp på opptil 43 prosent.

For kommuneansatte sett under ett har lønnsveksten vært knapt 29 prosent.

For statsansatte var lønnsveksten i snitt 33,5 prosent i perioden.

For andre arbeidstakergrupper var veksten rundt 30 prosent.

Dette viser ny og mer pålitelig lønnstatistikk fra Statistisk sentralbyrå samt beregninger fra Teknisk beregningsutvalg.

Mindre

Industriansatte med høyere utdanning har også til smør på brødet. Foruten skolefolket er de gruppa med høyest lønnsvekst siden 1997, rundt 38 prosent.

Etter mange års kamp er lærerlønningene blitt høyere. Men fortsatt tjener de mindre enn folk som har kortere utdanning.

Snittlønna for en skoleansatt med inntil fire års høyere utdanning er 341.900 kroner.

Til sammenlikning er lønna for finansansatte med kun videregående skole høyere, nemlig 347.700 kroner.

Finansansatte med bare grunnskole tjener i snitt 332.300 kroner.

Ulikt

Dette reflekterer lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer