Hvor korrupt er du?

Hva skal til for å unngå at bedriften din eller du selv blir hengt ut på tabloidenes forsider? Her er rådene fra landets fremste eksperter.

Publisert
Sist oppdatert


Både etikk og korrupsjon er i vinden for tiden, noe ingen avislesere kan ha unngått å legge merke til. Med lovens nye bestemmelser om korrupsjon er det blitt straffbart både å gi og å motta utilbørlige fordeler i forbindelse med en stilling, verv eller oppdrag. Men hva er en fordel? Og hvor mye er utilbørlig?

- Inntil for bare halvannet år siden, fantes jo ikke ordet "korrupsjon" i norsk lov, sier førstestatsadvokat Lars Stoltenberg ved Økokrims korrupsjonsteam, som derfor synes det er vanskelig å være konkret om grensene vi bør passe på. - I mangel av rettspraksis, må du gå til lovens forarbeider, anbefaler han.

Hvor korrupt er du?


Uklart

Men om en leser forarbeidene til øyet blir stort og vått, finner en svært få klare svar på hvor grensen går for hva en kan ta imot av middager og smågaver før det blir utilbørlig. Tekstene er fulle av generelle vendinger, som for eksempel "gjenstander med en viss verdi", og: "Det kan ikke gis noe generelt svar på hvor verdifull en gave eller en annen fordel kan være." Her kan du lese hva vi har funnet, som mest konkret bekriver hva en domstol vil kunne betrakte som korrupsjon.

Så for å få svar på om du skal dra på smøreturen du er blitt invitert på, må du inntil videre få hjelp fra filosofer som Andreas Føllesdal, professor i etikk ved Universitetet i Oslo og sentral i arbeidet ved Nasjonalt etikknettverk på Blindern i Oslo.

Tenk deg VG-overskriften

- Det er ikke nok at du handler med integritet - det skal heller ikke være rimelig grunn til å tvile på din integritet, mener han.

- En ansatt som for eksempel blir invitert av en leverandør på smøretur på vinslott i Frankrike vil ofte med rette kunne hevde at hun eller han likevel velger leverandør upåvirket av turen. Men i slike tilfeller og i spørsmål om habilitet er ofte spørsmålet ikke hva som faktisk skjer, men hvordan omverden opplever det.

Si din mening:

Hvor lett er det å få snakket om dilemmaene på jobben? (Avsluttet)
Det er kjempelett og helt vanlig(41%) 107
Uaktuell problemstilling.(25%) 64
Vi har massevis av dilemmaer, men snakker aldri om hvordan de bør løses(24%) 63
Det går til slutt, men jeg må jobbe for det(10%) 25
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


DinSide: Vil det si at alle smøreturer, bedre middager, og all ”relasjonsbygging” som ikke er strengt faglig burde forbys av ledelsen i en bedrift som ønsker et fortsatt godt liv?

Føllesdal: - Nei, så enkelt er det ikke – ofte vil det jo være helt nødvendig at de ansatte har en viss kontakt med andre organisasjoner. En ansatt ved Vinmonopolet må kjenne vinimportørenes sortiment, en biljournalist må kjenne bilene hun skal skrive om, en offentlig ansatt må kjenne interessegruppene på sitt arbeidsfelt, og så videre. Det gjelder å finne smertegrensen for denne typen aktiviteter, det vil si det nivået av samhandling som ikke reduserer bedriftens troverdighet. Dette vil være et område fullt av glidende overganger.

- For ansatte i offentlig forvaltning vil det være et problem hvis noen interessegrupper får anledning til å tale sin sak, og andre ikke. For en bedrift vil det kunne bli vanskelig hvis noen leverandører får presentere seg og andre ikke. For de ansatte blir det da om å gjøre å opprettholde en balanse mellom interessenter og leverandører i kontakten de pleier med omverdenen.

Åpenhet er god medisin

Føllesdal mener bedriftene vil tjene på åpenhet om sin "relasjonsbygging". - Full åpenhet om samhandlingen vil ofte kunne løse problemet med troverdighet. Bedrifter eller organisasjoner kan for eksempel ha gode innarbeidede rutiner for å opplyse om hvilke kontakter man har, og hvordan den skjer, sier han.

En annen sentral tenker, styreleder Knut Ims ved Senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole, er enig i at det ofte vil være riktig å delta, men ikke ukritisk:

- I de fleste etiske dilemmaer av typen du nevner her, vil det ikke være spørsmålet om å delta eller ikke delta som er det viktige. Den riktigste konklusjonen vil ofte være å delta, men på visse betingelser, for eksempel reise på presentasjonen, men betale middagen selv, sier Ims.

Slik overlever du

- Folk som kan velge, gjør klokt i å styre unna arbeidsplasser med uklar etikk, sier Føllesdal, og mener det er demoraliserende og slitsomt å jobbe på slike arbeidsplasser. Et minimum må være at det finnes måter å ta opp etiske dilemmaer internt i bedriften. Det kan jo faktisk være en ide å spørre om det finnes slike rutiner når du er i intervju og søker ny jobb et sted. Har ikke bedriften tenkt på dette, vil du sannsynligvis merke det under intervjuet, sier han.

- Ellers bør det jo være i bedriftenes egen interesse å ha gode rettesnorer ved vanskelige valg for de ansatte, sier professoren. - For kunnskapsbedrifter er dette helt grunnleggende. Flinke medarbeidere vil ha et arbeidssted som de ikke skammer seg over.

Hva slags rettesnorer som bør finnes på arbeidsplassen din, kan du lese mer om her.

Mer tid til å tenke

Filosofene er enige i at interne etiske retningslinjer, som etterhvert er blitt vanlig i større virksomheter, har begrenset verdi alene.

- Retningslinjer som er nedskrevet i et dokument er absolutt ikke nok. Jeg er nok enig med Macchiavelli, som har sagt noe i retning av at "Gode lover i et samfunn preget av umoral har liten verdi. Det er bedre å bo i et samfunn med dårlige lover, men gode mennesker", mener Ims.

- Hovedverdien i retningslinjene er den refleksjonen de skaper blant de ansatte når de befinner seg i de daglige etiske dilemmaene. Det vil alltid oppstå nye spenninger og nye dilemmaer, og det at de diskuteres fortløpende vil ofte være den eneste måten å løse problemene på, sier Føllesdal.

- Nå trengs det jo ikke debatter for å løse opplagte saker, for eksempel hvorvidt det er galt å naske fra lageret. Utfordringen ligger jo i å gi hjelp i situasjoner hvor det ikke er gitt hva som er riktig å gjøre når man er utsatt for krysspress, for eksempel i lojalitetskonflikter mellom en kollega og en overordnet, eller mellom bedriften og lovverket, og så videre, sier han.


Knut Ims mener det rett og slett må settes av mer tid til etikken:
- Det er i dag underskudd på etisk refleksjon i norsk næringsliv, mener Ims. Da en sentral bedriftsleder ved sin avgang for en stund siden sa: ”Å måtte gå på en etikksak, da... noe så dumt!”, illustrerer hvor lavt etikken er prioritert i dag.

- Bedrifter bør sette av tid, for eksempel ukentlige møter, hvor de daglige etiske dilemmaene på arbeidsplassen drøftes åpent og ærlig i små grupper, mener han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer