Lønnsgapet øker i staten

10 år etter at lønnsordningene i staten ble sluppet fri, er konsekvensen klar: Lønnsforskjellene øker blant statsansatte.

Publisert
Sist oppdatert

Mens folk i næringslivet tjente penger som gress i jappetida på 80-tallet, ble lønnsnivået i staten stadig mer komprimert.

Tida da tariffene ga likelønn til statsansatte er nå forbi, viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Spredning

- De siste årene har forskjellene økt, sier ISF-forsker Pål Schøne.

Hovedmålet med dereguleringen av de statlige lønnsordningene, som skjedde i 1991, var å øke muligheten til å bruke lønn for kapre de gode hodene.

- Grunnen til at forskjellene er økt de senere årene, er økt fokus på prosenttillegg i stedet for kronetillegg samt større potter til lokale forhandlinger. Derfor er det ikke rart at vi nå ser økt lønnsspredning, sier Schøne.

Det voksende lønnspriket gjelder innen og mellom statlige etater, men ikke for folk i samme stilling.

Høyt utdannede og de som har et alternativt jobbmarked i privat sektor er de som først og fremst tjener på dette.

Rammer

Lavtlønte og grupper som har tjent på det gamle forhandlingssystemet med sentrale oppgjør og kronetillegg, kommer dårligere ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer