Det regnet da jeg svingte inn på parkeringsplassen ved Bogstadvannet. Det sto ganske riktig flere polskregistrerte biler der. Den første jeg passerte hadde gjenduggede vinduer og så ut til å være full av yngre menn. Jeg ville ikke ha en ungdom, de gir kanskje fort opp og skjønner ikke hvor hardt det er å flytte garderobeskap og sofaer en hel dag.

Lenger borte på parkeringsplassen gikk den en mann på kanskje femti år. Det var mer min type, jeg stoppet ved siden av ham og sveivet ned vinduet. Da så jeg at han var en svært sliten femtiåring. Øynene var melkehvite og han hadde et stivt blikk. Åpenbart hadde det vært en fuktig kveld dagen før. Jeg syntes likevel det var pinlig ikke å komme frem med mitt ærend når jeg først hadde stanset. Jeg gikk ut av bilen og sa på engelsk at jeg trengte en mann for en dag for å hjelpe meg å flytte. Han skjønte ikke hva jeg sa, men flere menn kom til. På tysk sa en av dem "umziehen"? Ja, det var det jeg skulle. Jeg sa jeg trengte en sterk mann uten ryggproblemer, det var tunge og mange løft. En mann på min egen alder kom frem. Han så også ut til å ha vært på fest. Han hadde utslett rundt munnen - herpes, tenkte jeg.